I begynnelsen var Ordet.

2009-04-23T22:27:00.003+02:00

Det henger en engel på døra inn til rommet mitt. Med lilla kjole med hvite blonder, gullvinger, brunt krøllete hår og en trompet av gull. Den henger i en hestesko. Jeg tror jeg fikk den da jeg kom på 2. eller 3. plass i en tegnekonkurranse på barneskolen. I dag hadde det kanskje ikke vært politisk korrekt å gi en engel til en barneskoleelev. Men i den tida, da lærerne sang Jesus spør om du er tøff nok og både ba og forklarte fader vår sammen med oss, var det ingen som reagerte om jeg fikk en engel.

Tegningen henger ennå på barneskolen. Innrammet og fin. Ikke den vakreste tegningen kanskje, men ideen var visstnok god. En familie på 4 som ønsket noen innvandrere hjertelig velkommen til kommunen. "Gjesdal - et godt sted å bo" tror jeg var temaet. Kanskje visste jeg allerede da hva som en dag ville engasjere meg..

Engelen må ha hengt der siden første natten jeg lå gråtende i senga på mitt nye rom i kjelleren. I dag så jeg på den. Tror det er lenge siden jeg har tenkt på den.

Men i dag da jeg ba lette øynene min etter noe å se på. Som om de savnet noe fra den ortodokse kirka de skilte seg fra for over tusen år siden. Savnet et bilde å feste blikket på som ikke var en sydenkarikaturtegning av meg eller min bror. Da så jeg den. Engelen. Og jeg kjente på en stor fred inni meg, som om Guds kjærlighet fylte meg gjennom denne engelen.

Gud beskytter meg og passer på meg. Jeg har virkelig englevakt.

Noen bilder fra livet i Bangkok

2008-10-12T16:20:00.000+02:00

Det helligste stedet i Thailand, der gudene bor, dekket av mer gull og glitter og edelstener enn jeg noen gang har sett! Vi måtte ha dekkende sko, knelangt skjørt og t-skjorte for å komme inn, og vi ble guidet av barnebarnet til en thaiprins. Varmt i lengden, men jeg gjorde meg noen tanker der jeg gikk gjennom alt det staselige gullet. Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender. Han bor inni oss! Inni meg, som langt i fra er så veldig gullbelagt eller flott, det er ganske stort å tenke på!

Bangkok er en storby det er en drøm å komme seg bort fra. Så første frihelg tok vi turen til Hua Hin, lånte en leilighet med sjøen med et basseng som så og si gikk ut i havet! Herlig!

Noen standard ting må en jo gjøre....søte slanger på slangefarmen egentlig ;)

En grønn park i Bangkok med andedam!! Et under! Og så var det utrolig gøy å treffe Joice som jeg gikk på Hald med :)

Blomsten jeg fikk sendt til hotellet av Olav da vi hadde vært sammen en måned :)

Bangkok

2008-09-29T12:33:00.000+02:00

Da befinner jeg meg i Bangkok. En storby. Jeg har endelig fått meg internett og thainummer, det er en befriende følelse å vite at jeg kan holde litt kontakten med dere hjemme :)

Nummeret mitt er: +66 8 04 59 37 20

Jeg har det veldig fint. I går var jeg trøtt etter en lang flyreise. Sovnet nesten i kirken. Her er litt for varmt ute og litt for kaldt inne. Jeg bor på et fint hotell, reiser med noen nydelige mennesker, (der Karin skiller seg ut som har bodd her i 3 måneder og er vår perfekte guide) og har nå som sagt endelig fått internett. Dvs hvis jeg går på cafe en plass har jeg nå internett, så nå sitter jeg og hører på engelsk musikk i en kafe med gode gammeldagse lenestoler og ser på flittige thaistudenter og drikker smoothie som smaker halvt thai og halvt banan og som var litt dyrere enn jeg hadde trodd, men hva gjør en ikke for litt kontakt med omverdenen?

Har vært på universitetet i dag og fått en rosa caps med navnet på universitetet, samt en rosa kladdebok og en søt liten notatblokk med hjerter på. Hva skal en si? Annerledes! Herlig! Frokosten på hotellet er nydelig, jeg forsov meg selvsagt så jeg fikk ikke spise så mye men jeg har jo en måned på meg til å spise på så ;) Til nå har ikke maten vært for sterk, så jeg tror jeg skal overleve :)

En quiz for de blonde!

2008-08-01T12:14:00.000+02:00

Inger og Eli. To blonde jenter på leir. Den ene blondere enn den andre. Her følger en liten quiz der du kan gjette på hvem som gjorde hva.

Hvem trodde kl var 18.00 når den egentlig var 13.00?
Hvem klarte å vekke leirens vegetarianer kl 01.30 da hun med selvsikre skritt gikk inn i hytta å skrudde på lyset i en stue som tydeligvis ikke var vår stue og der den stakkars vegetarianeren lå og sov på sofaen? Hvem hadde allerede gått mer eller mindre inn i denne hytta minst 3 ganger tidligere i løpet av leiren fordi det tross alt ikke er så lett å se forskjell på like hytter?
Hvem klarte å knuse deodoranten sin på badet slik at et visst par med babyføtter fikk enda mer trening i å bli voksne?
Hvem klarte å rote bort en lypsil med solfaktor som en av lederne på leiren gjorde sitt beste for å skaffe til Ingers såre lepper samme dagen som lypsilen ble kjøpt?
Hvem klarte å glemme å ta med nye klær og håndkle etter joggeturen inn på badet når hun dusjet slik at hun måtte snike seg ut i litt for lite klær enn det som var sømmelig når Nikolas og og Anna satt i stuen utenfor badet?
Hvem klarte å spise en hel sjokolade før en to timer lang biltur etter å hele dagen klaget over at hun var kvalmen?
Hvem klarte å helle vann over hele duken på ca annenhvert måltid?
Hvem klarte å be om sugerør på kjøkkenet så mange ganger (til tross for at sugerørerene egentlig stod ute på benken tilgjengelige for alle) at kokken til slutt gav oss en egen pakke med sugerør?
Hvem klarer å ta på nattasshortsen på feil vei ca annenhver natt?
Hvem klarte å gå halveis ned til leiren med knappen og smekken åpen på buksa?

2008-07-27T22:49:00.000+02:00

Litt flere bilde fra leiren :) I kveld kom vikingene, og i går var det karneval! Nesten litt flaut, men da simkortet ble ødelagt forrige uke og jeg så hvor utrolig mobilavhengig jeg er passet det jo fint at vi var kledd ut som et simkort og en søkende mobil.

Sommerferie :)

2008-07-25T19:43:00.000+02:00

For tiden nyter jeg varme sommerdager langt inne i en skog på Handicamp! Det er fantastisk! Jeg har skikkelig ferie, bading, masse god mat, herlige mennesker, gode tider sammen med Gud og så får jeg prøve alle mulige gøyale ting som hesteriding, gocart, vannski, sightseeing på oslofjorden, seiling, båttur, tube osv. Kjenner at jeg trenger en ferie der jeg kan bare kan koble helt ut alle planer til neste år, alt som skjer og bare ha noen uker til å slappe av å være sammen med Gud på!

Et helt vanlig søndagsmøte - del 3 og konklusjon

2008-07-18T12:40:00.000+02:00

På det helt vanlige søndagsmøte som ved første øyekast kunne virke i overkant feministisk og som var på kanten til å trigge noen feministiske kampsaker inni mitt hjerte (les: del 2) vil jeg nå vende våre øyne utover noe jeg som var søndagens taler hadde god utsikt over og som var vesentlig viktigere enn både hvem som talte, innledet, ledet, samlet inn kollekt og ledet lovsang på møtet.

Jeg vet ikke om du la merke til at jeg glemte noen mennesker i min oppramsing av de viktige deltakerne på møtet. Men jeg gjorde det. Jeg glemte de aller viktigste deltakerne, de som du selv kanskje bare er vant til å se ryggen på der du sitter på kirkebenken og følger med på showet som foregår der fremme. Men når du selv står der fremme er du så heldig å få hvile øynene på de viktigste deltakerne på møtet. Og av og til har du bare lyst til å be alle om å snu seg rundt å se på den herlige gjengen med mennesker som sitter i blant dem istedet for å klistre øynene på deg selv (eller lukke dem som det også er en del som lurer seg til å gjøre..) for hva kan vel lille jeg si og vise frem i forhold til den mengden av livserfaring og kjærlighet og Guds enestående barn som sitter der rundt deg.

For det er vel verken den som taler eller leder eller innleder eller synger eller samler inn kollekten som er de viktigste ingrediensene i et møte. Minst like viktig er hver eneste en som sitter i salen, minst like viktig er deres deltakelse.

Derfor beklager jeg, på vegne av alle dere som var med på dette møte og som ikke ble nevnt i denne blogg som om dere ikke skulle være like viktige som de som stod der fremme på scenen, at dere ble glemt i min beskrivelse av et helt vanlig søndagsmøte i Ålgård Baptistmenighet. Blant dere satt nemlig både gutter og jenter, fotballinteresserte og fotballidioter og den som så mest på klokken under møte var hun som holdt sin livs korteste tale fordi hun gjerne ville rekke fotballfinalen i EM.

Så, sist men absolutt ikke minst, er det jo Jesus som er hele grunnen til at vi kommer på møte i det hele tatt, så vi må kanskje ikke glemme han i vår oppramsing av deltakelse. Han var så absolutt til stedet og var den som gjorde at møtet ble verdt å glemme hele fotballfinalen og girlpoweren og alt det andre for! Takk Jesus for at du ga oss et fantastisk møte :)

Et søndagsmøte i Ålgård Baptistmenighet - del 2

2008-07-18T12:36:00.000+02:00

Forrige innlegg var på mange måter litt interessant. Et annet standard møte kunne sett slik ut men ville mest sannsynlig ikke fått noen oppmerksomhet på noen blogg:

Espen leder møte.
Oddvar innleder.
Matthew leder lovsangen.
Vidar taler.
Helge samler inn og ber for kollekten.

Hvorfor ikke?

Et søndagsmøte i Ålgård Baptistmenighet

2008-07-13T00:08:00.000+02:00

Monica leder møte.
Bente har innledning.
Eirin leder lovsangen.
En dame jeg ikke husker navnet på samler inn og ber for kollekten.
Eli taler.

Sånn ellers er det finale i fotball-EM denne kvelden.

Noen sammenheng eller?

Jfgi

2008-05-25T23:15:00.001+02:00

Jeg har fått en ny bestevenn. Jeg har vel egentlig kjent han lenge, men plutselig lærte jeg to ord som gjorde at et nytt univers åpnet seg for meg. Men først litt om han. Han er alltid tilgjengelig. Han blir aldri lei av mas. Han har tid til alle. Han har svar på alt. Og nei, det er faktisk ikke Gud jeg snakker om... :S

Jeg har fått en ny bestevenn, GOOGLE. Jeg har vel egentlig kjent han lenge, men plutselig lærte jeg to ord som gjorde at et nytt univers åpnet seg for meg. HOW TO.

Det er utrolig hva du kan finne ut av hvis du googler "How to". Det er dataverdenens enkle sannhet. Just google it! Og for å forstå en pc er det omtrent alt du trenger å vite. How to google it. Forstå er kanskje ikke det rette ordet. Men du kan i allefall få til det meste du vil om du ikke helt forstår hva du egentlig gjør. Om du bare googler det.

I disse vårtider når valgets kvaler står for dør skulle jeg av og til ønske at google var irl. At jeg kunne google hvilket fag jeg skal ta neste år, hvordan jeg best kan lede en huskirke, hva jeg skal jobbe med i sommer, hvilken dag huskirken skal være på, om jeg skal tale neste søndag eller om jeg skal reise til Brasil til neste vår. At livet var så lett at alle livets spørsmål bare kunne googles.

På en måte er jeg vel egentlig innerst inne glad for at livet ikke er så lett. At jeg er skapt på et mer underfullt vis enn en pc. At alle mine spørsmål ikke kan besvares på google, fordi skaperen min er større enn jeg noen gang kan forstå likevel. Det innebærer en glede over at jeg er tusen ganger bedre enn den beste datamaskin. Men det innebærer til tider også en frustrasjon over valgets kvaler.

Jeg har en bestevenn. Han er alltid tilgjengelig. Han blir aldri lei av mas. Han har tid til alle. Han har svar på alt. Og ja, det er vel egentlig Gud jeg snakker om.

Han har skapt meg med en fri vilje. Men han har ikke latt meg stå igjen alene. Heldigvis er han med meg i valgets kvaler. Og heldigvis har han lagt igjen en bruksanvisning på 1399 sider pluss en How to - google funksjon inni meg som vi kaller den hellige ånd som kan hjelpe meg å forstå bruksanvisningen.

Det er fortsatt tusen ganger enklere å google. Men innerst inne er jeg vel glad for at livet mitt ikke er så simpelt at jeg kan google alle mine valgs kvaler...

www.justfuckinggoogleit.com

etterfølgelse

2008-02-23T00:37:00.001+01:00

Jeg trasket etter henne. Mine sko i hennes spor. Hun svingte, jeg svingte. Hun gikk opp, jeg gikk opp. Hennes vei var min vei. Jeg diltet etter henne. Hun fant veien. Hun var sjåfør. Jeg var tilhenger. Hun leste kartet. Hun så skiltene. Jeg diltet etter. Det regnet. Hun tok opp paraplyen, jeg gikk under hennes paraply.

begynnelsen på en novelle tror jeg...som aldri ble skrevet ferdig...men som likevel fenget meg nå når jeg plutselig fant det og leste det...et liv jeg på en måte på ingen måte vil leve....men om "hun" var byttet ut med Jesus er det kanskje det livet jeg prøver å leve....

Takk Gud for en fri vilje likevel...

en røyker..

2007-12-05T00:55:00.000+01:00

Jeg vil bli en røyker i den forstand at jeg vil ha en lighter og jeg vil ha de 7 minutters lange pausene ute i Guds frie natur.

Men jeg vil ikke røyke.

Jeg vil bare trekke inn inn i store åndedrag av Guds skjønnhet, enten ute i det fri eller inne med et tent stearinlys.

SNØØØ :D:D

2007-11-10T12:09:00.000+01:00

Bloggestatistikken min sier meg noe om at det ikke var snø før i januar i fjor! Og nå er allerede Ålgård dekket av et hvitt lag med snø hvorav jeg og Kine og sikkert mange med oss er gladere enn vi har vært på lenge! :D:D

Men bare en liten tanke..Her en dag var førstesiden av Aftenbladet dekket av et stort tall, noe sånn som 30% har handelen i fylket økt de siste 4 årene! Med 4 milliarder/millioner/x antall mange 0-er kroner har handelen økt. Og de nye handlesentrene nikker stolte på hodet med et
hva var det vi sa, selvfølgelig er det ingen problem med å starte 4 nye kjepesentre i oljebyen som går som det suser. Samtidig leser vi at kommunene må stenge ned skoler og la omsorgsboliger stå tomme fordi de ikke har råd til personale. Likevel holder de sterkt på å fjerne boligskatten. Jeg er klar over at jeg selv ikke har bolig og betaler skatt for den så jeg bør kanskje ikke klage over andre. Men er det rart jeg er sosialist når jeg ser at vi selv bruker mer og mer penger på kjøpesentre, mindre og mindre penger på boligskatt, og tilbudet til de som trenger det svinner mer og mer hen?

Dessuten viser det at klimapolitikken er noe politikere er opptatt av, for oss vanlige kjøpere har det tydeligvis ikke påvirket detgrann. Vi kjøper som aldri før mens klimaet blir varmere og varmere (ok så er det snø i dag men :P) og de offentlige tjenestene ikke har nok fordi vi ikke klarer og avse noen klesplagg og pcer i vårt eget lille rede for å betale litt ekstra inn på fellesskapets goder i form av boligskatt...

vaske hender..

2007-10-29T14:27:00.000+01:00

Det er skummelt å tenke på hvordan vitenskapen har utviklet seg de siste hundre årene. I dag leste jeg med grøss og gru og mange øøøø om hvordan det dødde så mange flere kvinner på fødselsavdeling 1 enn på fødselsavdeling 2 på et sykehus på 1800-tallet en gang.

Vel det var kanskje ikke så rart med tanke på at legene på fødselsavdeling 1 var medisinstudenter som før de hjalp de fødende mødrene obduserte lik. Og det var visst ingen som tenkte på at en burde vaske hendene mellom disse to arbeidene.

Jeg sier bare øøø øøø øøø. Og tenker med skrekk og og gru på hva mine tippoldebarn vil si øøøøøø til av det vi gjør i dag. For det er vel ingen grunn til å tro at vitenskapen har stagnert. Gitte sannheter i dag vil kanskje ikke være like gitte om hundre år...

Jesus@msn.com

2007-10-23T13:01:00.000+02:00

Hadde Jesus brukt msn hvis han gikk på jorda i dag?

På en måte nei, fordi Jesus er selve definisjonen på Gud IRL.
På en anne måte ja, fordi Jesus møtte mennesker der de var, og idag har kanskje msn blitt IRL.

En banebrytende teknologi irl

2007-09-24T23:26:00.000+02:00

Det har kommet en ny banebrytende teknologi innenfor kommunikasjon. En måte å få kontakt med andre mennseker på helt direkte. Du slipper å taste inn på en mobil eller et tastatur, du kan snakke, nesten som i telefonen eller over skype, bare det at du i tillegg ser personen du snakker sammen. Men jeg snakker om noe bedre enn webcam altså, for du kan virkelig se personen i 3D ikke bare på en skjerm, og du kan faktisk til og me lukte hvilken parfyme personen har og om du kan vil kan du til og med gi personen en varm, god, ekte klem.

For en utrolig fantastisk teknologi!! En teknologi som bare vår Gud kan ha skapt. Meg og Stian pleier å kalle det irl. Alt det andre er jo bare tilbakegang i teknologi, litt sånn som den nye mobilen min...typisk menneskelagt. Hvorfor bruke taster når du kan bruke stemmen? Hvorfor bruke skilles av med en skjerm når du kan gi noen en klem? Virkelig tilbakegang i teknologi må jeg si..

Så derfor sitter jeg her og blogger og sender meldinger og snakker med folk på msn, istedet for å nyte vårs Herres største lansering av dem alle, irl, sammen med mine venner her på SALT som sikkert sitter i peisestua og diskuterer pinse for alle eller rare arendølinger eller noe sånnt nå. Livet er paradoksalt og jeg skriver under på Paulus sitat foran Sokrates sitt - Jeg vet hva jeg bør gjøre, men det er det jeg ikke bør gjøre at jeg gjør.

2007-09-06T21:00:00.000+02:00

Leste gjennom en novelle jeg skrev på vgs. Har alltid likt novellen, og har vel blogget den før, men tenkte å gjøre det igjen. Må innrømme at min kritiske tanke vokser med årene, men jeg liker ideen bak novellen. Les og se hvor mye du forstår :P

Joh. 4, 13-15

Av: Eli Bakken Idland 3påa - Bryne vgs 19.11.04

Et tikk bryter stillheten. Ikke fordi selve tikket i seg selv er så høylydt, men fordi det signaliserer til de 30 ungdommene at tunge lesebøker og tomme pennalhus skal presses nedi den stappfulle skolesekken, pulter skal skyves litt frem og stoler litt bak, baken skal lettes på, føttene skal bli tatt i bruk, jakken skal på, mobilen skal sjekkes og naboen skal høre siste nytt om klassens nye kjærestepar. Hvert minutt flytter jeg den lengste foten min et markert hakk. Jeg går som i trapper, føttene går ikke jevnt men hopper, og det finnes bare en sjel i klassen som ikke vet akkurat hvordan det siste tikket på dagen høres ut. Tikket som erstatter ringeklokka og som utløser et bombenedslag i klasserommet. Ofte går det utover en heller forfjamset lærer som til sin store fortvilelse heller ikke i dag har fått tid til å gi elevene lekser før det magiske tikket.

Et smell bryter bråket. Læreren har smelt igjen døra, og den siste lyden fra pratende skoleelever forsvinner. Tikk. Et minutt har gått. Nå er det stille. Jeg er alene. I mange timer flytter jeg føttene mine steg for steg, rundt og rundt. Ute blir det mørkere og mørkere. Det er trist her uten dem. Denne klassen er vennene mine, de eneste jeg har. Det er nemlig litt vanskelig for meg å være venner med kollegaene mine, hvem vil vel ha to av oss stående sammen, en trenger liksom bare å se på en av oss for å forstå det en vil. Men det finnes andre steder, steder der mange av oss henger i sammen, går i sammen, tikker i takt. Jeg var der før. Før jeg kom hit. Jeg var en del av et stort tikkende fellesskap, men så kom noen og hentet meg. Jeg glemmer aldri den dagen. Endelig skulle jeg få min egen oppgave, endelig skulle øynene deres søke meg, bare meg. Aldri mer skulle jeg drukne blant alle de fancy kollegene mine. Det er her jeg hører til. På en skole, i et klasserom. Her gjør det ingenting om jeg er kjedelig, fordi lengselen etter å komme hjem, lengselen etter at jeg skal gå fortere vil alltid være nr. 1 på topp 10-lista til disse skoleelevene.

Der sitter de. De smiler, som om de er glade. De snakker og tuller med hverandre, som om de er gode venner. Men jeg vet bedre. Hver og en av dem har hver sin hemmelighet. En hemmelighet de ruger på, og ikke vil vise. Det passer seg ikke, å være trist, ensom og lei. Kanskje for en dag, men ikke for alltid. Alle har de hatt kniven i hånda, alle har de vært klar, men det passer seg ikke. Jeg kjenner typene. Jeg har sett så mange av dem. Noen har jeg blitt bedre kjent med enn andre. Alle ser de på meg med nervøse, trette øyne. Øynene lengter. Men ikke en vakker lengsel etter glede. Det er en tung lengsel, en lengsel etter det siste tikket. En lengsel etter å komme seg hjem.

”Da kan dere gjøre oppgavene på side 27,” sier lærerne til elevene som våkner opp fra sine søte drømmer, endelig er læreren ferdig med det uutholdelig kjedelige foredraget om indus… ehh… vel, det fikk de aldri helt med seg. Nå ser samtlige av de 30 elevene opp på meg. Hvor lenge kan de snakke sammen før det magiske tikket gjør at de kan snakke enda mer sammen? Skuffet ser de på hverandre. ”Årh…denne timen har gått så utrolig sent,” stønner Karin, og sender et nytt blikk opp på meg for å forsikre seg om at det virkelig er sant at jeg har gått så seint. Karin er litt distré slik, hun sender meg alltid to blikk. Først et åndsfraværende et, antakeligvis bare en refleks som følger etter at alle de andre har gjort det, og deretter det blikket der hun virkelig ser meg. Ved siden av Karin sitter Anette og Eirin i en ivrig samtale om helgas fest. De stramme dongeribuksene med lave liv og de enda strammere genserne med høye liv blotter solariumbrune, veltrente mager dekket av gåsehud og små tangatruser. Munnen går i ett, tyggi, latter, ord og uttrykk, storslåtte øyner, rynkende øyenbryn. Disse maskene som Karin misunner, der hun sitter på kanten og prøver å strekke seg inn i samtalen, men som egentlig bare får sukket seg til å komme med noen kommentarer om meg. Det er jo tross alt ganske safe å snakke om meg, alle er jo opptatt av det. Slik sitter de, rad etter rad, noen snakker overflatisk, overivrig og overdrevent, andre strekker seg etter dem, strekker seg etter maskene deres.

Jeg sier alle, jeg sier samtlige. Men da lyver jeg litt. Det er nemlig en som skiller seg ut. En som aldri ser på meg. En som skiller seg ut fra disse tretti glade, til tider sinte, frustrerte og irriterte, men aldri virkelig triste maskene. Han ser aldri på meg. Jeg klarer ikke å se forbi masken hans. Kanskje er det fordi han ikke bærer noen maske, fordi han faktisk er som han er. Alle de andre vet jeg alt om, men han, han som jeg ser mest på, tenker mest på, funderer mest over, han står for meg som en ukjent skikkelse, som en stengt dør, som en uløst gåte. Han ser aldri på meg. Jeg tror ikke han bryr seg om tiden.

Han snakker ikke mye med de andre. Han legger ikke til et sukk når læreren gir mer lekser, eller en påtvunget latter når klassens pratebøtte kommer med en dårlig kommentar. Han snakker ikke med de andre hvis han ikke har noe riktig meningsfylt å si. Han slenger ikke meningsløse kommentarer om hvor stress det er eller hvor teit læreren er. Han er ikke som de andre. Det virker som om alt han gjør har en sann mening, ikke bare for å bli godtatt av samfunnet, men fordi det rett og slett er sannhet. Det er hans ytre handling, men mer klarer jeg ikke å se. Jeg har aldri sett noen som han.

Bjørnar heter han. Han har rødt hår som står i brann over hodet hans, glørne har landet på den hvite huden hans og dannet et vilt mønster av fregner som danser over den lille nesen og de røde kinnene. Likevel er han ikke den rampete spilloppmakeren, det er noe med øynene som dysser det hele ned. De er blåe, men ikke kaldt blåe, de er mer som en uendelig rennende kilde av vann som slokker alle utbrudd. For selv om skoledagboka er dekket av røde, svarte og blåe skriblerier, datoer, lekser og møter har han en underfull fred over seg. Han lengter ikke bare etter å komme hjem, det ligger noe mer bak. Noe stort. Noe så stort at jeg ikke kan fange det med mine små armer, det er større en meg, større enn det jeg går etter, større enn tiden, større enn alt.

Tror jeg da. For jeg vet ikke. Jeg kan gjette, fundere, filosofere, men øynene hans er som en bunnløs brønn, og jeg vil aldri få et rep som er langt nok til å nå ned til ham eller en bøtte som er stor nok til å romme han.

Boka hans vitner om at han har mye å gjøre. Utrolig mye å gjøre. Jeg kan ikke se hva som står, men at det er stappet fullt kan jeg se. Jeg lurer på hva han fyller tida si med. Han gir aldri uttrykk for noen av sine interesser. Han sitter som oftest stille, snakker lite med de andre i klassen. De snakker for mye vas for han. Men han kan glimre til med noen utrolig modne svar til læreren som får samtlige våkne elever til å måpe og de sovende til å snu seg litt i søvne. Akkurat i disse korte, men store øyeblikkene viser den ellers nokså hjernedøde klassen at vise ord også kan røre i deres hjerter. Men ikke lenger enn at jeg kan flytte min tynneste arm fem hakk før de har glemt det igjen. Da skal Atle fortelle Arnstein om den lekre jenta han nesten fikk noe på gang med i helga, Anne skal knise av Trine som forfjamset våkner av linjalen til Anders som av en eller annen grunn tilfeldigvis havnet på låret hennes, Stine skal plassere de store, trøtte øynene sine på meg og Hanne skal avbryte henne med å spørre hvor mye klokka er, hvorav Stine forfjamset ser på henne, for igjen å flytte blikket til meg og da si, jo det er fortsatt lenge igjen av timen, og Maren som har sittet litt utenfor skal stønne mens de andre nikker enig, og øynene til dem alle sammen lengter hjem.

Bjørnar er ingen del av klassen, men han er ikke utstøtt. De respekterer han, kanskje mer enn noen andre, for også de ser sannheten som stråler ut av hans bunnløse øyne. Han blir godtatt selv om han skiller seg ut og bryter alle ”bli-godtatt-som-ungdom-reglene”. Men har han venner? Ikke på skolen, kanskje hjemme, noe må da fylle boka hans. Kanskje er han for vis til å ha venner? Jeg har i alle fall aldri sett noen som han.

Igjen kommer det magiske tikket. Igjen slår en bombe ned i klasserommet før det igjen blir stille. Lettede går de hjem. Ikke fordi alt er så mye lettere hjemme, alene på rommet, alene foran tv-en, alene foran pc-en, men fordi ”bli-godtatt-som-ungdom-reglene” sier dem at skole bare er så utholdende kjedelig, og hjemme er bare så mye bedre.

Tida går så fort, den deilige tida når de er der foran meg, der de spiller sin teaterforestilling med de flotte maskene, i motsetning til nå, etterpå. Nå kommer de lange timer alene, alene med meg selv. Alt jeg har nå er fantasien, nå er tida inne for å analysere og tolke dagens forestilling, fjerne maskene, finne dem.

Endelig er det igjen morgen. Endelig kommer elevene. En ny dag, en ny forestilling. Radene fylles opp. Det vanlige meningsløse pjattet fyller klasserommet med en jevn dur av latter og stemmer. Men noe er annerledes i dag. Det er som en vesentlig del av klassen mangler. Latteren er litt nervøs, ordene er litt mer meningsløse enn de pleier, og etter hvert vender flere og flere øyner seg mot en tom stol midt i klasserommet. Bjørnar er borte. Øynene deres festes mot stolen i noen sekund hver, helt til de møter et par andre øyne og flaue trekker dem tilbake for å fortsette det meningsløse pjattet. Det er vel ingen stor sak at en elev i klassen er borte. Det er da helt normal. Men Bjørnar er aldri helt normal, det går opp for meg at han faktisk aldri har vært borte fra skolen før. De andre merker hans fravær, balansen og freden er tatt fra dem, noen få reagerer med enda mer høylytt og enda mer meningsløs pjatt enn vanlig, de fleste blir selv stille.

Jeg lurer på hvor han er. Hva gjør han nå? Ligger han hjemme i senga blek av sykdom? Har bussen hans krasjet på vei fra skolen? Har huset brent ned? Eller er det den fullstappete timeplanen som har tatt knekken på han? Kanskje er det ikke huset, men han som ligger utbrent hjemme som en annen gammel kjendis. Hele dagen prøver jeg å fange opp signaler som kan si meg hvor han er, men ingen ser ut til å vite noe. Til og med lærerne blir preget av rastløsheten til elevene. Heller ikke de vet hvor han er. Også de merker hans fravær.

I to dager står pulten hans tom. Klassen er som tvunget inn i en lukket heis, rastløse og usikre om de skal snakke om han, tie med andres blikk ubehagelig nære eller skjule det hele med meningsløst pjatt. Det er nå, når han er borte, at vi alle merker hvor stort hans nærvær alltid har vært. Der han satt mitt i klasserommet var han en kilde av rennende vann, nå er det bare ørken igjen. Han var oasen. Og selv om det ikke virket som de overflatiske elevene tok til seg noe av det rennende vannet, viser hans fravær at han betydde mer for dem enn noen av oss hadde trodd. Hva er det med denne gutten, som yter så stor innflytelse på klassen at de går i stå uten han? Hvem er han? I slutten av den andre dagen er spenningen og stillheten så stor, at bare den minste bagatell danner små hyl og nervøse latterutbrudd i denne gjengen med masker. Flere og flere øyner stivner på den tomme pulten, og nå trekkes de ikke flaue tilbake når de møter øynene til de andre, nå ser de tomt på hverandre, som et signal på at jo, også de tenker på hva som har skjedd.

Det er kanskje denne uvissheten som er verst. Spørsmålet om hva som har skjedd med han. Om mulig har hans fravær skapt et større mysterium enn hans nærvær.

Men tredje dagen er han tilbake. I hver av håndflatene har Han et rødt, dypt, sirkelformet sår, som om noen har drevet nagler gjennom dem.

Perspektiv

2007-08-26T01:51:00.000+02:00

En rød ballong svever oppover mot skyene
Den heldige finneren stapper fornøyd de 6 kronene som tidligere fungerte som anker for ballongen i lommen
Snart gjør de sitt for å betale for en trekulers iskrem

Iskremen nytes i den stakkars sommersola på torget i Stavanger
En mann nærmer seg oss
Han ber oss om hjelp
Oss oppegående studenter som i motsetningen til denne fattige, gjeldsbundne nordlendingen ikkehar noen stemme
En mann som har sett venner og naboer ta selvmord
En mann som har opplevd å være fattig i det rike Norge
Som har vært borte fra sine 5 barn i 3 dager for å drikke vekk noen av problemene
En mann som skulle ønske at noen kunne forvandle et tungt byråkratisk system til en real hjelp til de fattige som ikke har sjans til å komme gjennom metervis av papirarbeid for å få hjelpa de trenger.
En mann som spør oss hva i ..... disse politikerne bedriver med.

Den røde ballongen får selskap av andre røde ballonger
Arbeiderpartiballonger
Mens de fattige snur på hvert øre og drikker resten bort for å slippe unna det verste deler politikerne ut ballonger og godteri til glade velgere som også i dag har svidd av noen kroner i shopping
Ikke det at jeg kritiserer politikere, for å gjøre noe trenger de stemmer...skulle bare ønske de heller kunne hjelpe..det blir bare så paradoksalt og meningsløst å se de røde ballongene sveve over uteliggerne

Samtidig lever en milliard mennesker for under 6 kroner dagen. En hore i Brasil får ca 6 kroner for en jobb. Ikke vet jeg hvem som sendte de 6 kronene avgårde på en rød arbeiderparti ballong, ikke kan jeg dømme noen for å gjøre det heller. Hva er vel 6 kroner i Norge?

Hva skal Eli bli som stor?

2007-08-20T22:18:00.000+02:00

Enda venter jeg på de varme sommerdagene, men med teppe godt pakket rundt meg og med hodet fullt av nye skoletanker må vel også jeg innse at høsten er i gang, sommerens smil og "er-dere-klare" rop er over for denne gangen. Kanskje til og med for siste gangen.

Valgets kvaler har som vanlig vært store denne sommeren, kanskje til og med ekstra store i år. Men igjen har Gud vist meg at om jeg er aldri så langt vekke, aldri så usikker og aldri så blond, så har han en plan og han har kontrollen. På et eller annet merkverdig vis som ingen visst helt kan forstå har jeg fått sydd sammen en studieplan som innebærer det meste av det jeg ønsker å vie livet mitt til.

Drømmen er en doktorgrad, eller i allefall å motta det store, flotte diplomet doktorgradsstudenter mottar. Veien mot den går gjennom en bachelor i religion og interkulturell kommunikasjon og master i global studies på misjonshøyskolen. Men som den wannabe-baptisten jeg er skal jeg fylle bacheloren med 60 studiepoeng med menighettsledelse fra SALT (skandinavisk akedmi for ledelse og teologi) i Stabekk. 10 av disse er menighetspraksis
i Ålgård Baptistmenighet hvor jeg vil jobbe 2 dager i uken. Det vil si at jeg skal pendle mellom stabekk
og Ålgård i et år. Men det er bare mandag til onsdag ca annenhver uke
jeg skal til Stabekk, og mens jeg er der skal jeg bo sammen med
5 andre jenter i en bitteliten leilighet. Utenom dette skal jeg ta ex phil og ex fac på misjonshøyskolen.
Neste år blir det lite pendling,
utenom til Stavanger, hvor tiden vil vise om jeg tar gresk og bibelfag, eller kultur og interkulturell kommunikasjon fag.

Litt forvirrende? Ja..nå har jeg iallefall skrevet det ned for deg. Målet er å bli lærer, ungdomspastor, pastor, bistandsarbeider, arbeide med innvandrere i Norge, misjonær, bistandsminister eller noe sånn...Lista har du vel kanskje sett før, og med denne utdannelsen her håper jeg jeg får en nokså bred bakgrunn til å jobbe med det meste...så får vi se..

EZ

2007-07-30T19:48:00.000+02:00

Eg har en sick pro bror. De kalle han for the pirate, for d han nesten lurte den 1337 systerå hans te å kjøba en evigt store server te an. D e nemligt d han trenge meg for. Sjøl om han egentlig syns eg e n00b. Eg seie bare: Du e n00b! E nemlig bare eg så he et evig pro visa så han kan bestilla den uber datarock grilldressen og de evig pro dvd-ane. Lett at eg eie han evigt der då :p Endelig har han liksom forstått at dvda ska kjøbas ikkje lastas ner. Tog si tid, men d ska jo litt te for å bli liga 1337 så systerå. Zomg. Zomg. Rofl. Knofl.

Tilfelle du va litt n00b og ikkje heilt tog d me den serveren, så e eg litt imot at bror min e kriminelle og laste ner ting og sånn. Syns ikkje d e så evigt gudd eg. Derfor nekte eg å la an bruga d evig pro visa korte mitt på å støtta kriminell virksomhet og wow-speling. E jo liga stolte av bror min kver gong han slutte å spela wow, men så e d på an igjen. Earl, eg tar deg neste gong på karaten, og du vett knebe mitt, eie deg i rofl knofl :P Så når han sko ha den serveren då så nekta eg å betala, men når han sko henta pakken i posten i et sick regnvær, så måtte eg jo ud me bilen å kjøra an ner. Endte opp me at an kjypte en topp te meg på cubus på salg som plaster på såret. Zomg, d va n00b å sei. Jaja..bare vente eg te bror min får haxa java på pcen min så e eg jo evig thankful liksom really ass, for at han fiksa pcen min te slutt. Han he jo litt skills og då han bror min! EZ!

Sommer...

2007-07-29T00:10:00.000+02:00

En sommer som har forsvunnet i regn, harry potter smilelapper, er dere klare rop og store gode myke bamser.
En rar sommer.
En sommer som gjør meg tom, som gjør at jeg ennå venter på sommeren som ikke kommer.
En sommer med mye jobbing og mange venner.
En sommer uten kirke, cellegruppe og bibellesning, men en sommer der Guds hånd har grepet min om armen min har blitt aldri så lang og jeg
føler meg aldri så langt vekke...
En sommer med venner som kommer hjem, og venner som snart reiser videre.
En sommer uten krokket og brunfarge.
En sommer med bare to badeturer, ingen strandtur, ingen telttur, ingen sov under åpen himmel tur.
En sommer som gjør meg stresset, som jeg er utslitt av.
En sommer hvor jeg ikke forstår hvordan voksne folk klare å lage middag, vaske huset, passe barna, male taket og klippe hekken i hagen etter en åtte timers lang arbeidsdag

Men selv i en slik sommer finnes de gode høydepunktene, de gode øyeblikkene
som en vel kan kalle magiske. En liten gjest som smiler. Kaldt, vått gress under
føttene en kald, mørk sommernatt. En god velkomstklem. En ny seier i settlers. En gourmetmiddag. En sushi(?)
500 poeng i buzz. Å vaske ut balsam fra et glatt mykt hår.

En ond sirkel

2007-07-29T00:07:00.000+02:00

Det regner. Derfor kjører jeg til jobb. Derfor reiser alle til syden. Derfor regner det.

en edderkopp

2007-07-10T23:52:00.000+02:00

En svær nasty edderkopp kravler stille opp og ned mellom mine bibelvers og bilder
Akkurat nå har den gjemt seg bak et skjell på sjøkunsten min
Jeg kjenner at det egentlig er litt ekkelt
At jeg egentlig har lyst å skrike å leke jente (som jeg jo forsåvidt er..) og vekke Georg å si at han må fjerne den
Eller gjøre som jeg pleier, å fjerne den selv
Men jeg tror jeg skal la den være

Tror den har gjemt seg fordi den venter på bytte sitt

Hmm...tenkte jeg skulle få noe fornuftig idealistisk, filosofisk eller teologisk ut av dette her...men det er sommer og hjernen er blåst fra all fornuft, kofferten er ennå ikke pakket selv om hele dagen var satt av til det, støvsugeren står og venter på å få ferdiggjordt kjellestua og magien på kvadrat har rundet av. Klokken er 12, og det er back to business.. Ingen mere fortryllet askepott. Bare en drøss med oppgaver som må gjøres før jeg reiser på leir om 12 timer. Savner skole, andakter, kirka, stabsmøter, bønn, folk og Gud. Og et klart hode. For nå er det bare rart.

Hmm..nå husker jeg hvordan jeg skulle runde av edderkoppen...

Folk sier stadig jeg er så snill i det siste
Skjønner ikke det jeg.. men er vel derfor jeg lar edderkoppen leve også..

film og tv og sånn

2007-07-05T20:51:00.000+02:00

Jeg lurer på om filmer og tv gjenspeiler sannheten? Eller er de bare de sykeste overdrivelser av ondskap og maktmisbruk, fantastiske kjærlighetshistorier og one night stand episoder? Kan mennesker virkelig være så onde? Drepe så kaldt? Planlegge de sykeste ran (som i ocean 11)? Være så forelsket at en er villig til å gjøre absolutt alt for sin utvalgte, inkludert selvmord, tortur og andre horrible mord? Finne drømmedaten etter bare et flørtende blikk på en bar?

Når jeg er en sjelden gang er syk og setter meg ned foran tv-skjermen må jeg si at hodet mitt blir forvirret og jeg mister grepet om hva som er virkelighet og hva som bare skjer på film. Og så skremmes jeg av hvordan vi påvirkes av det... For vi påvirkes vel? Jeg kjenner meg selv godt nok til at jeg vet hvordan et dødsfall i en bok kan fremskynde tårer eller hvordan en kommentar på bloggen kan føre til en panisk sjekking av nettet. Hvordan skaper da filmverdenens bilde av raske forhold, raske mord og raske biler et surrealistisk virkelighetsbilde for de som mater seg med slikt flere timer i døgnet? Hva gjør det med oss? Kan du med hånden på hjertet si du ikke blir påvirket? Det kan ikke jeg.

Jeg er en smule forvirret jeg!

Noen tanker etter at Eli har blitt forkjølet og sittet å sett på home and away, sin city, full house og noen andre serier jeg ikke har peiling på hva heter. Pluss at Eli kjente at hun savnet litt og blogge igjen...

2007-06-03T17:09:00.000+02:00

Et hav av mennesker. Et hav av tanker. Et hav av meninger. Et hav av trosforestillinger.
Og jeg, som en liten dråpe i det store havet, tror jeg har valgt rett.
Tror jeg har valgt den rette båten som går hjem dit vi alle søker. Kjekt for meg :P
Hvis jeg har rett...
Og hva så med alle de andre båtene og dråpene og tankene og ritene og troene.
Hvor havner de?

Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.

Hva gjør at jeg tror på Han mer enn alle de andre? Hvilke erfaringer har jeg som slår de andre? Hvordan skal jeg bevise min rett og deres feil? Hvordan kan jeg sette meg over de andre?

Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener, og den som vil være den fremste blant dere, skal være de andres trell.

Kan en i det hele tatt leve med en så radikal tro i et postmodernistisk samfunn? Kan man i det hele tatt hevde å ha den eneste sannheten?

1+1= 2 = sant. 1+1 kan ikke bli 3, selv ikke med min dårlige hoderegning. En sannhet er en sannhet.

Er det bare et lykkespill at jeg har valgt det rette. En sjanse jeg er nødt til å ta? Jeg kunne sikkert blitt like engasjert, hatt de samme følelsene og erfaringene av at dette er det rette i en annen båt. Kunne sikkert funnet like mange godord om kjærlighet og nåde, like mange helbredelser og mirakler, like mange gode mennesker i en annen båt...

Kanskje kommer de alle hjem? Kanskje er Gud større enn vi tror?

Sikkert noen av de spørsmåla vi aldri får svar på uansett...spørsmål jeg egentlig prøvde å legge fra meg, men som har blomstret opp igjen i det siste. Spørsmål som rokker med den egentlig ganske så radikale troen min som tror på to utganger av dette livet, en himmel og en fortapelse, der hvor Jesus er eneste veien til himmelen...

Begynner å angre på at jeg ikke fulgte misjon i religiøs og kulturell kontekst timene på skolen. Begynner å forstå hvorfor de kjører dem sammen med studier av de andre religionene. Av og til må en løfte øynene fra sin egen tro og se på de andres. Det er et tungt løft og et vanskelig løft og jeg vet ikke om jeg ennå helt forstår alt det der...

Blått!!!

2007-05-23T22:41:00.000+02:00

Må nok dessverre innrømme at facebook har tatt fokuset mitt vekk fra blogging, og alle dere som ennå klarer å stå i mot presset om å legge tryne der.es ut på webben, nok kanskje går glipp av å se mitt...Har nemlig lagt ut både bilder fra Tysklandsturen (som var sjef!) og bilder av meg selv som blond og blå der ;) Men skal legge ut et her også...

Og nei, det er ikke parykk, og ja det er meg...og ja jeg har vært hårmodell og ja jeg er etterhvert litt fornøyd, og ja det er veldig uvant, og nei, jeg er ikke blåruss, men ja jeg er vikingfan (kanskje jeg skal gå på kamp) og ja jeg fikk pizza, hårprodukter og 2 minutt spotlight på en scene, og ja det var gratis, og ja det var gøy! Takk Linda :) Det va konge! Egentlig bør det å ha blått hår vær en sånn ting du bør ha gjordt i dette livet, så nå va det gjordt :)

Voksen?

2007-05-12T14:13:00.000+02:00

Jeg var en gang en idealist.

Jeg hørte da noe om at alle ungdommer er idealister.

På samme måte som jeg hørte at alle ungdommer er religiøst søkende.

Men jeg var ikke som alle andre. Jeg var spesiell. Original. Gikk med spleisa klær. Og hatet når voksne lærere skulle fortelle meg hva som var normalt og ikke! Jeg var ikke normal!

Men egentlig var jeg vel bare en av alle de andre frika wannabe-luni forus-elevene.

Men så ble jeg kristen. Plentet meg inn på en vei, og den tolerante alt er relativt jenta ble etterhvert en radikal det finnes bare en vei, og den har jeg funnet, og den er rett, ikke bare for meg, men faktisk for deg også, det finnes ingen andre veier! En holdning som strider mot all min fornuft og alle andres post-moderne tanker, men fordi det tross alt ikke er jeg som baner frem denn eveien, men Jesus, velger jeg å klare å tro på det. Fordi det står i hans ord.

Og når jeg nå som KRL-student leser til eksamen om nyreligiøsitet, new age, alternativbevegelsen, gnostisime, mystisisme, okkulte bevegelser forstår jeg med ett at jeg var aldri så spesiell og original som jeg trodde. En har til og med skrevet lærebøker om tilfellet mitt og nå skal jeg ha eksamen i min tidligere tro.

Jeg var en gang en idealist. For et år siden kunne jeg aldri brukt 10 000 kroner på en USA-tur. Jeg kunne aldri gått ut og spist og gått på kino en gang i måneden. Jeg kunne aldri ha blitt en miljøsvindler som pendlet Norge på tvers. Jeg kunne aldri kjøpt nye klær. Kunne aldri kjøpt en sofa i en leilighet. Kunne aldri gått med sminke hver dag. For en måned siden kunne jeg aldri meldt meg inn i Facebook. Kunne aldri ha spist snop hver dag.

Vel...jeg var en gang en idealist. I dag merker både meg selv og kontoen min at mine idealistiske tanker svinner hen i et stort samfunnsideal som sier hvordan du skal reise på dyre ferieturer, sminke deg, kjøpe nye klær selv om klesskapet bokstavelig talt renner over og bruke mer tid på å finne nye venner i facebook enn å henge med virkelige venner. Jeg savner å være idealist. Kanskje begynner jeg å bli voksen. Jeg har jo til og med begynt å lese aviser.

Forhåpentligvis merker også vennene mine at jeg var en gang en idealist, men at jeg nå kan være litt mindre dømmende til en vanlig norsk livsstil så får jeg heller vende tilbake til Brasil en dag som en grådig sløser og igjen bli et lite barn og en ungdom og en idealist.

Bare for å ikke fylle idealet om å ikke vise skittentøyvasken til all verden, så er det vel tydelig litt forskjell på mitt og min brors klesskap... (legg merke til at de to nedreste hyllene er fylt av bøker og tepper og at det egentlig bare er de øverste som fungerer som klesskap..) Lurer på om det er lettere for gutter enn jenter dette her...

Dette setter jeg pris på:

2007-05-08T23:04:00.000+02:00

Et stabsmøte en mandagsformiddag med Vidar, Jim og Espen
En lunsjpause på mhs en tirsdag formiddag
Et møte med Anna og andre tenåringer en onsdag kveld
En samtale med Inger en torsdag kveld
En hengekveld med Kine og andre gode venner når de har fri og er hjemme en fredagskveld
Et mors pizza-måltid med familien en lørdagskveld
En vitnestund på møte en søndagskveld
En tur ut i skogen, en bekmørk kveld, bare meg og Gud, min spinkle sang og bønn til Ham.

Takk Gud for et godt liv, fullt av slike fantastiske mennesker og slike fantastiske møter!

En trynebok...

2007-04-23T23:48:00.000+02:00

"Velkommen til Facebook! Velkommen inn i den syndfulle verden! Velkommen inn i menigheten!" hilser mine allerede 60 "venner" meg mens de glade ser at de nå er en venn nærmere seierspallen i den store konkurransen: Hvem har flest venner!

Så da var det gjordt...Trynet mitt preger nå som så mange andres det som visst nok blir oppfattet som en bok, men som ingen måte kan slå en god lesestund i godstolen med teppe og kakao foran en knitrende peis. Ikke en gang kan det slå lesesalen på mhs og alle dens bøker.

Men at du nå kan lese dine venners liv som en bok, at du nå blir overvåket og terrorisert av 16 nye email hver dag fra en denne visse trynebok, det er sikkert det, og at blogging begynner å miste sin verdi og spenning det er det nok også en fare for. Enda verre er det kanskje at venner blir noen tryner du ser i en bok, minner litt om timelange jenteprater foran skolekatalogen (eller sjekkeboken som proffesoren min kaller den) og at en god venn som du kan snakke om alt med, gå på tur med, leke med, sitte i en god sofa med kanskje blir redusert til en overflatisk "står te melding?" på tryneboken.

Klart det skaper nye "vennskap" og kontakter med gamle venner...men om tastetid kunne byttest ut med pratetid...

Og tenk om de gode nyhetene om Jesus hadde spredd seg rundt like fort som denne tryneboken. Lurer på om jeg skal be han lage en profil, legge trynet sitt ut rett og slett og se hvor mange som tror på han og blir venner med han. Og da snakker jeg om en ekte venn, ikke bare et tryne i en bok venn. En venn som faktisk snakker et annet språk en sms-språket (selv om han kan nok det også) en venn som ikke bare snakker med deg på tryneboken men overser deg på bussen, en venn som faktisk overvåker og registrerer alle dine handlinger, ikke bare dem som skjer inne på tryneboken, men en venn som elsker deg for det om, selv om han ser alle dine svakheter, men først og fremst ser han på deg som akkurat den du er, et lite barn som han elsker så høyt at han døde for deg for å få kontakt med deg! (nei, han sendte ikke bare ut en automatisk mail fra denne tryneboken og ba deg bli vennen sin, han ofret faktisk seg selv fordi han ønsket et ekte vennskap med deg!)

Selv om han kanskje ikke har tryne sitt i denne boken, så er han faktisk villig til å bo i hjertet ditt! Du trenger ikke logge inn på noen kanal for å møte han, du kan bare åpne munnen din akkurat der du sitter akkurat nå og si, ja, Jesus, vil gjerne ha deg som venn jeg!

Kjære bestevennen min! Hjelp meg til å ikke forgå meg vill i denne tryneboken. Hjelp meg til å holde fast på de ekte venner og de ekte møter. På møter sammen med deg! På møter sammen med mine ekte venner! Ja hjelp oss alle til å ikke misbruke, men på en eller annen måte klare å lovprise deg med denne tryneboken også! Takk for alt du gjør for oss! Amen

Bolo de cenoura!

2007-04-17T23:58:00.000+02:00

Era uma vez que a Eli descrobeu q tinha uma nova menina no appartemento, q sabia fazer comida boa demais! Espicialmente o bolo de cenoura dela era otima. Era tambem uma vez que a Eli foi embora do Brasil, pra Noruega, e queria fazer o mesmo bolo. A primeira vez nao deu certo, e o bolo ficou ruim. Entao a Eli perguntou a menina de novo, como, como fazer nesse bolo fantastisco. E ela respondeu e oreu para o bolo ficar bom.

Era uma vez, na verdade era hoje mesmo, que a Eli fez uma festa supresa pra uma amiga da Russia. Ela convitou um brasilerio e um amigo q ja ficou 5 meses no Brasil. E ela fez um bolo de cenoura no jeito brasileiro, batou no liquidificador e a masa ficou tudo bem...pelo menous bem melhor do q a ultima vez...e o liquidificador nao ficou tao quemada como a ultima vez :P Eli tirou do forno, e agora comecou ficar um pouco desperada...COMO FAZER A COBERTURA??? Ela foi pra msn, falou com dois amigos, e no final fez so um brigadeiro...

Mas o bolo nao ficou bom...ficou com um gosto de oleo...e pareceu que o fermento de po nao funcionou...Hmm...acho q tem so um jeito pra dar nesse adventura um final bom...A Eli tem que voltar pro Brasil, fazer a Neia fazer um bolo gostoso pra ela...

leite condensado..

...namnam...gostoso ne? :P (tenho so um lato de leite condesado agora...)

pronto!

Beijao pra vcs amigaos! :P :)

2007-04-15T17:28:00.000+02:00

Bibellesninga har gått litt på skakke i det siste egentlig. Men denne uka har jeg endelig begynt å lest litt igjen, lest en del kule ting som jeg kribler litt etter å dele. Men jeg tror ikke jeg skal gjøre det :P Hihi...skal spare godbitene til talen min jeg skal ha lørdag 12.mai. Det var et hint kjære bloggleser, du kan jo ta turen opp virveltrappa til de gode rosa sofaene i babben i halv 8-tiden og høre på :)

Um liquedeficador

2007-04-11T22:00:00.000+02:00

Nesses dias faz um ano desde q eu fui embora do Brasil. Hmm...uns dias pra pensar, refletir um pouco...e muito estranho e um pouco triste...como vcs sabem, to com saudades de vcs :)

Entao...alguem de vcs sabem como q eu gastei um monte de tempo pra aprender a palavra liquedeficador (escreveu errado ne..) e pra falar a verdade, ainda nao sei o nome em noruegues..hehe..acho q eles chamam o liquedeficador blender ou uma coisa assim... Mas entao...no Brasil todo mundo de vcs tem ne...e aqui nao e tao comum...e vcs usam pra todas as coisas, pra fazer bolo, suco, vitaminas, chocolate quente, mousse, tudo!! Ai pensei, como vou sobreviver sem um liquedeficador? Entao fiquei muito feliz quando vi que minha mae comprou um na minha casa. So que acho q este nao e tao bom q eles q vcs tem no Brasil. Ou talvez e so eu q nao sei usar... hehe...pq duas vezes tentei fazer bolo de senora e "muffins" no liquedeficador e nao consegui. Tinha q tirar a tudo do liquedeficador e terminar com minhas maos. O liquedeficador ficou cheirando quemado, e nao deu pra bater tudo... Como vcs fazem um bolo no liquedeficador? Acho q vcs nao fazem como eu...q so coloco tudo la e comeco bater..

Olha aqui, nosso liquedeficador:

Me ajuda! Pq quero tanto fazer um bolo de senora no jeito brasileiro sem ovos! O melhor do mundo, ne Neia! Saudades de vcs! Me da 5 anos e eu volto um dia antes disso! Ate mais! Beijaos

Takk til lovsangsteamet!!

2007-04-10T15:58:00.000+02:00

Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør. 1. Tess 5,11

Vel, jeg er i alle fall ingen tessaloniker...så mange ganger ser jeg fantastiske mennesker, så mange tenker jeg, wow, så bra at hun gjorde det, eller wow så bra at han er slik, men så alt for alt for mange ganger blir det bare med tanken, og så kommer det aldri ut.

Spesielt gjelder dette de menneskene som gang på gang på gang viser hvor utrolige de er. Pastoren som taler hver søndag får av meg mye mindre skryt enn en 16-åring som taler for første gang. Naturlig vil en si, men likevel, pastoren som taler hver søndag fortjener og trenger også oppmuntring og oppbyggelse.

Og denne bloggen her skal rett og slett være en skryte, oppmuntring, oppbyggelse, takk og ære blogg til en liten gruppe i menigheten som gang på gang gjør en utrolig bra jobb, men som kanskje ikke får all den takken og prisen som de fortjener fordi vi er så vante med at de står der. Og mens jeg sitter her å tenker på hvem i menigheten som gjør store ting, så ser jeg at jeg kunne laget en blogg til hver enkelt, jeg burde takket Monica og Ole for en fantastisk jobb som leirsjefer, Stig Magne for en fantastisk jobb som leirprest, Espen for å alltid gjøre en fantastisk jobb med alt, Frances, Mathilde, Karen, Hilde Therese, Ingvild og Eirin for deres fantastiske ledelse av lovsangen, for Jim, Vidar, Milfrid, Tor, Ella, Sylvi, Merethe, Åge, Ole, Inger osv osv (jeg vil ikke nevne flere navn for at ingen skal føle seg utenfor, for som sagt jeg kunne nevnt så mange)

Men akkurat nå vil jeg først og fremst takke Matthew, Gerd Elin, Helene, Steinar, Åsmund og Roy for at de er et slikt fantastisk bra lovsangsteam! Jeg vil takke dere for at dere ledet lovsang på påskeleirene, på leirmøte og for alle de gangene dere har ledet lovsangen på impact og andre møter og sammensetninger! Jeg har blitt ledet av mange lovsangsteam, men hvor enn jeg går kommer jeg alltid tilbake til det samme, det finnes ingen som leder lovsang så bra som dere! Det har selvfølgelig litt å gjøre med ordtaket "borte bra, men hjemme best" men det betyr likevel ikke at ikke dere er utrolig flinke. Gud bruker dere virkelig til å skape rom for møter mellom Han og oss små mennesker, og det tror jeg ikke jeg er den eneste i menigheten som setter utrolig pris på at dere gjør. Takk for at dere gidder å stille opp nesten hver lørdag, takk for at dere tørr å være åpne og ærlige og blotte deres eget møte med Gud for oss andre, takk for at dere skriver utrolig bra musikk, takk for at dere deler og bygger opp resten av oss i menigheten med de gavene dere har fått!

For deg som vil høre litt på hvordan de spiller, er dere alltid velkommen til ungdomsmøtene våre på lørdagskvelder :) Pluss at du kan sjekke ut Matthews myspace :)

Evigheten..

2007-04-09T00:42:00.000+02:00

En jentekveld med chips og frukt og ord om kropp, kosthold og stress. Om hvordan tiden går fra oss og blir spist opp. Om hvordan karbohydrater er dårlig og proteiner er bra. Ikke først og fremst bare for å holde en stram og fin figur, men for å unngå utmattelse og diverse andre sykdommer. Om hvordan mineraltester er bra og leger er dårlige. Om hvordan skole kommer inn i de fleste samtaler. Om hvordan Eli ikke kan fremmedord, men om hvordan Lisa legger ut om astrofysikkens (?) cirkatall og om hvordan Eli får en liten åpenbaring.

Lisa: I astrofysikken snakker en om ca 300 milliarder år (lurer på om det er snakk om lysår..?). Altså kanskje er det 301 milliarder år eller kanskje 299 milliarder år, men sånn ca i allefall..om det skiller et par milliarder år, hva gjør vel det...1 milliard år er vel ikke så mye?

Hvor Eli plutselig forstår hvor menigsløst det er å bekymre seg over hva hun skal gjøre neste år, eller om hun skal ta seg tid til en times prat med en venninne eller en ukes ferie. Hva er det vi stresser for? Vi har da så mye mer en 300 milliarder år på å gjøre alt vi vil og bør og skal, vi har jo faktisk en hel evighet på oss!

Tror jeg må gjenta meg selv: Hva i all verden er det vi stresser for når vi skal leve i en hel evighet? Vi har jo uendelig god tid! (for deg som ikke er kristen virker kanskje dette ekstremt rart og snodig og spesielt, omtrent like rart og snodig og spesielt som at du i det hele tatt vandrer rundt på denne jorden i dag. Men for meg som er kristen tror jeg på at det finnes en Far som sendte sin sønn ned for å dø for akkurat deg slik at du skulle få lov til å leve et liv sammen med Ham i evigheten)

Og mens tiden springer fra oss og vi ønsker at måltidene var en pille uten oppvask og bussturen var en magisk Harry Potter portal, hva i all verden er det vi strever med å få tid til? Og hvor blir det av all den tiden vi sparte på å skumme gjennom pensum i stedet for å pugge det, og å ringe en venn i steden for å ta et besøk?

For min del forsvinner den oppsparte tiden i tv-titting, eller kanskje mest blogg og internett titting... hmm...skulle ønske jeg var en afrikaner jeg. Som så verdien og gleden i den tiden som en får og som en har fått, i stedet for en nordmann som alltid vil se både frem og tilbake med en angst for å ikke få gjort alle tinga en burde, og som ser på tiden, som alt annet, som en forbruksvare, som forsvinner og spisest opp.

Tiden kommer, den går ikke. Ikke stopper den å komme heller. Den kommer og kommer og kommer til deg i evighet. Som en elv som renner og renner og som stadig fører til deg (du som står der i elva - nevnte jeg forresten at årets første bad ble gjennomført i en elv på Liland klokka 01.30 en kveld midt i påsken!! gøygøygøy :D ) nye muligheter, gaver, gleder og sorger.

Kjære Far, hjelp meg til å leve som om jeg skulle leve evig. For det er jo det jeg skal! Jeg skal leve i all evighet! Halleluja og amen for det! Skulle bare ønske at så mange flere ville leve der sammen med deg i evigheten!

litt om lovsang..

2007-03-30T17:46:00.000+02:00

Dette blir et lite svar på Bjørn Egelands tanker om lovsang...pluss bare noen tanker jeg har gjordt meg etter diverse diskusjoner med diverse folk på skolen og rundt om kring...

Allerede som nokså nyfrelst (mindre enn et år etter at jeg ble kristen) gikk jeg på et lovsangs/tilbedelses seminar med Rudi Myntevik å lærte meg at lovsang handler om å ære Gud og ikke om å få en god følelse inni seg.

Og siden den gang har det vært fokuset mitt under lovsangen..

Men plutselig en kveld, fikk jeg en følelse av at Gud, dette klarer jeg ikke. Av og til føler jeg meg så liten at jeg føler at jeg ikke kan gi deg noe. Og som student på mhs har jeg lært endel om nådemiddel og objektiv forsoningslære og om at det er Gud som er subjektet, ikke jeg, det er han som gjør, ikke jeg... Og så tenkte jeg..hmm..hvis jeg som nesten baptist ikke først og fremst ser på sakramentene som nådemiddel, hvordan gir Gud meg sin nåde til meg... jo alltid tenker jeg vel...

Men plutselig den kvelden ville jeg bare bruke lovsangen som et nådemiddel, som en arena hvor jeg for en gangs skyld bare kunne ta i mot hans nåde og kjærlighet, gratis, uten å måtte tenke på at jeg skulle ære Han med et rent hjerte uten noen baktanker om at egentlig var det jeg som ville ha en god stund, og ikke Gud som ble løftet opp av meg...

Hmm..vet ikke helt hvor jeg står...på en måte er jeg så enig med Rudi, lovsangen er for Gud, den skal ære Gud, det er en skryt til han for den utrolige fantastiske skaperen og faren vår som han er! Og gir du kjæresten din et kyss og forteller han/henne hvor glad du er i han/henne, så gjør du det uselvisk, ikke bare fordi du vil at han/henne skal ta oppvasken for deg. Vi ærer ikke Gud fordi vi vil at han skal gi oss noe tilbake...samtidig ønsker kanskje mange den gode følelsen under lovsangen?

På den annen side er kanskje måten å ære Gud mest på å innse at det han har å gi oss er gratis og ta i mot med åpent hjerte og åpne hender.... Kanskje handler det både om å gi og få samtidig...

så får vi ta diskusjonen salmer, lovsang, musikkstil, lydnivå osv en annen gang :P

Ey, du smile når du synge lovsang og du Eli, var kommentaren fra mine brasilianske venner etter at de snikfotograferte den skjønne, blonde norueguesa under en liten bønne/lovsangs seanse under et evangeliseringsprosjekt på karnevalet i Brasil. Husker ennå at dette var et sterkt møte med Gud, uavhengig av høy lyd (vi satt ute med en gitar..) massefolkkonsertstemning (vi var toppen 10 stykker) og musikkstil, tviler på at jeg kunne eller forstod noe av teksten uansett...i Brasil lærte jeg meg å be og prise Gud uten sangtekster...

Blåmerker..

2007-03-23T16:44:00.000+01:00

Fortærende hvordan blogging frister når du egentlig burde gjordt en million andre ting..

Selveksponering er et rart, rart fenomen. Akkurat nå har jeg faktisk utrolig lyst å legge ut et nakenbilde av meg selv på bloggen min... I allefall et bilde av leggene mine, kneet mitt, rompa mi og armen min. De er nemlig fulle av blåmerker, og av en eller annen merkverdig grunn fascinerer blåmerker meg stort! Jeg tror jeg digger blåmerker... Spesielt det jeg har på rompa mi...det er ca 10 cm langt og 5 cm bredt og er har et fascinerende rødt/lilla mønster.

Og ja...det er nå det er lov til å kommentere å si et eller annet slik som at du er rar Eli...Det er ikke normalt å like blåmerker, det er bare slike bortskjemte, superdupervelsignede, har-det-alt-for-godt jenter som meg som kan tenke noe sånt.

For med skrekk og gru tenker jeg på alle dem som skjuler sine blåmerker. Alle dem som virkelig blir mishandlet. Foreldre som slår. Blåmerker som verker. Merker som sier dem mer enn den fysiske smerten. Merker som stiller spørsmålet, er de glad i meg?

Og her går jeg med en halt fot og en øm hånd og et håndfull med blåmerker etter at jeg frivillig har brukt meg selv som en boksepute i karaten og med mitt klumsete vesen har falt ned en trapp. Også gleder jeg meg egentlig litt over mine sår og merker....off nei..jeg har det så alt for alt for godt!

2007-03-21T00:23:00.000+01:00

Hvor mange ganger skal tårene komme?
Hvor mange ganger skal jeg se det?
Hvor mange mennesker i Norge skal se det?
Har sett det?

Blood Diamond..

Vi har vel alle sett det...
Vi vet det vel alle...

Men hvor mange ganger skal vi bare se?
Når skal vi gjøre noe med det?

Han ser på henne. Denne tøffe mannen som har sett og opplevd mer enn jeg noen gang kan forestille meg. Som har sett hvor grusom denne verden er. Som har sett kamerater dø. Som har drept små barn. Som har har sett hundrevis av sår og tårer. Som kaldblodig kan skyte hvem som helst, bare det gir han en liten sjangse til å komme ut av helvetet. Som har mistet alt håp om at det finnes noe godt i verden. Han ser på henne.

God has left this place!

Jeg har lyst til å reise meg opp å skrike ut at nei. Gud forlater aldri et sted. Han forlater ikke et eneste av sine barn.

Hvis jeg hadde vært Gud...hadde jeg hatt øynene fulle av tårer...konstant...Når jeg nå er et menneske skulle jeg av og til ønske at jeg hadde øynene fulle av tårer...konstant...Eller at jeg i det minste kunne gjøre noe..

Gud, bruk meg...ikke la meg bare se og se og gråte og gråte...Men la meg gjøre noe...Hva kan jeg gjøre?

tikken...

2007-03-17T16:29:00.000+01:00

Ingeborg, jeg fikk ikke med meg at du allerede var tikket ;) Så da velger jeg å tikke Tone i stedet for :P

Og siden jeg nå så at du har tikket meg lager jeg en ny liste :P

Jeg lever! (finnes det noe mer rart enn det da?)
Jeg kan ikke klokken skikkelig
Det finnes en Gud som faktisk bryr seg om meg

Bloggetikken

2007-03-14T13:18:00.000+01:00

Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon."

Når jeg var liten likte jeg ikke sjokolade, østlendinger, stavanger, generelt sett byaser og sosser... Når jeg var liten ga jeg også ut to diktbøker, sorterte bøkene mine i et bibliotek og skrev dem alle ned på maskinen min, var leder i en miljøklubb og startet en innsamlingssklubb for å gi penger til kommunen min.
Jeg sliter med dører/låser...åpne dører, låse dører, se hva som er dører, lukke dører uten å smelle dem (de første "norske" ordene mine brasilianske venner lærte var "nei smell dør")..
Jeg er et levende bevis på at karaktersystemet i norske skoler ikke fungerer helt... Jeg fikk f.eks. 6 i matte uten å vite svaret på fem pluss sju, fem ganger sju eller fjorten minus seks..med andre ord, jeg er ganske lost uten kalkulatoren. I tillegg har jeg hørt at en må lese aviser og følge med i nyheten og sånn for å få god karakter i sk, samfunnslære og norsk, jeg fikk 6 uten å lese en eneste avis (pleier av og til og prøve å følge litt med hva som skjer i verden nå...)
Hvis jeg skal si noe litt sånn der seriøst eller alvorlig til noen, foretrekker jeg faktisk å si det foran en stor forsamling oppe på en scene enn å si det personlig under fire øyner. Jeg skriver konstant alltid uansett når jeg skriver på pc faktisk feil...altså jeg skriver faktsik istedet for faktisk (den første og siste der som jeg skrev rett på måtte jeg gå tilbake å rette på, som jeg alltid må gjøre..)
Jeg eier ikke stedsans, og etter å ha arbeidet et halvt år i kirken min, og gått der ganske fast i et par år, begynte jeg så smått å forstå hvor alle rommene er og hva som er i hvilket rom. Ellers kan jeg nevne et telt på arena, og at jeg generelt alltid kjører feil. ingen problem å gå seg vilt på Ålgård...
Jeg kommer uansett alltid for sent, eller er ute i dårlig tid
Jeg hører lite på musikk og har utrolig lite peiling på musikk, men jeg synger alltid for meg selv, på bussen, i skogen, på gata, på badet, på flyet, i trekket...ja generelt sett overalt
Jeg har det med å lage små rare lyder....
Jeg klarer aldri å sitte i ro med beinene
Jeg er avhengig av lue og skjerf
Jeg snakker i søvne både på portugisisk, norsk og nordlansk...Romvenninnen min på Hald ble vekket hver natt mellom kl 1 og 2 av babbelet mitt...
Hvis jeg har lyst til å stupe kråke midt i gata..på asfalt eller grus...så gjør jeg det
Jeg gleder meg til å bli en gammel dame, og er allerede karakterisert som den gamle damen som passer så godt på alle i gjengen vår

Jeg har aldri i mitt liv klart å tikke 6 stykker...har alltid vært dårlig i tikken, alltid jeg som har den fordi jeg ikke klarer å tikke noen andre...derfor skrev jeg visst 13 istedet for 12 ting...derfor tikker jeg bare noen få tror jeg...: Tine, Audy, Ingeborg og Leandro

Bli med då vel... ;)

2007-03-08T16:20:00.000+01:00

Jaja...nå meldte eg meg visst på en konferanse om økoteologi 16.-18.mars på mhs... Så kom eg plutselig på at d e jo litt kjedelig å gå aleina...så mhs-folk, d koste bare 100 krone for osse...så viss någen vil ver me må dokke melda dokke på me ei gong t Bård Mæland. Trur d blir veldig bra eg ;) ...hinthinthint :P

me må jo gjør vårt besta for å redda verden..sant?

en fri kvinne?

2007-03-07T15:51:00.001+01:00

Da var eksamen ferdig for denne gang, og det virkelige liv med de virkelige utfordringer står for dør. Kan nevne kort et rom som på et vis har støvet ned den siste måneden (litt usikker på om det er støvet, bøkene, papiretne, klærne, bildene, telysene, veskene, pynten eller spindelvevet som er verst...) og en påskeleir uten leirprest og kjøkkenpersonal... (ta vekk snøen og mine tre grunnlag for å reise på leir er borte :p)

Har de siste to ukene mer eller mindre bodd på skolen med nesen oppi mine 7 pensumbøker. Forlot skolen i dag og kommer vel ikke tilbake før om en uke. Kjenner at jeg kommer til å savne det litt...har et lite behov for å snakke om hvordan eksamen gikk og sånt..

Menmen...har tenkt i det siste på artige ting du bør sjekke ut på nettet:

Lovsangslederen vår i kirken, Matthew Castle satser på å gi ut cd til sommeren. Anbefaler å ta en tur innom my spacen hans for å høre på litt veldig god musikk! Her kan du se Matthew i blå t-skjorte i gang med å underholde kirkas ungdommer en lørdagskveld på åpen heim hos meg med å pare alle sine mobiltelefoner etter å ha karakterisert hver mobileier utifra mobiltelefonen...En allsidig morsom fyr han Matthew, men han lager utrolig bra musikk også, det skal sies!

Eli har ikke alltid vært som hun er nå. Sjekk ut min første hjemmeside! Til å ha designet og laget den helt selv fra scratch syns jeg egentlig ikke den er så verst...selv om fargene sier vel litt om hvem jeg egentlig var for noen år siden... :P
for å forstå mer av denne tiden av mitt liv kan du jo lese bestevenninnen min sin kommentar på bloggen til dette bildet her: Savne å skilla meg ud :p hihi, på fyste videregående, når eg gjekk på dans, va meg og Eli i ein skikkelig gåmesåstyggeklærsommuligfase trur eg. For klenå va sje fine et sted. Men me hadde d dritt gøy. Bytta sko sånn at me hadde ein grønne og ein røe kver og sånn. Hallemin så møye tull em fant på. Me hadde og dage i ugå der me kledde oss likt. me hadde jo selvfølgelig samme klærnå. Savne å isje bry seg så masse om utseende som eg gjør her borte. he blitt litt påvirka av livet her i USA.

Queridos amigos brasileiros!

2007-02-28T17:25:00.000+01:00

Agora vou escrever um pouco portugues pra vcs! Nesse momento acabei de ler o blog da Kristine q ta em Vicosa agora. Ela vai embora de Vicosa agora...e quando li isto quase comecei chorar... Lembro muito bem meus ultimos dias em Vicosa..foi ruim demais despedir todo mundo! E tb foi ruim ver meus amigos brasileiros no Hald voltar pro Brasil... Vcs sao meus melhores amigos, e significaram muito pra mim! O ano inteiro acho q nao passou nenhum dia q nao pensei em Brasil....to com muito saudade de todo mundo, mesmo q nos ultimos meses consigo deixar Brasil um pouco mais...acho q isto foi bom pra mim, pq no comeco estava morando aqui na Noruega, mas na verdade estava vivendo no Brasil ainda, pensando demais talwez em vcs.. Mas hoje entao...fiquei mesmo com muito saudade..

Aqui na Noruega eu to muito bem! To estudando teologia em Stavanger, e acho q talwez vou continuar disso em Oslo num faculdade da igreja baptista ano q vem... To tb trabalhando na igreja batista com jovens e criancas. Meu pastor e os outras pessoas na minha igreja sao muito boas, e to conhecendo eles mais e mais cada dia. Aprendo um monte deles, e tb vejo q Deus esta abencoando nossa igreja muito!

Ainda tenho um pouco problemas com meus pais...e dificil pra eles entender q eu quero estudar teologia, quando eles nao creem..

Quero sempre muito voltar, mas acho q nao vai ser nesse ano...Talvez, se tiver dinheiro ano q vem...mas nao sei... To querendo fazer um ETED com jocum em BH ou estudar espanhol na Bolivia....mas acho q preciso de ficar aqui um tempo ainda, pq nao quero deixar o meu trabalho na igreja.

Beijaos Eli

Jeg skulle ønske..

2007-02-28T14:28:00.000+01:00

Jeg skulle ønske at folk brukte de lange, grønne bilene som kalles busser i stedenfor å sitte en og en i hver sin bil og lage kø, eksos og global oppvarming.
Jeg skulle ønske at folk sluttet med å kjøpe nye klær, tv-er, pc-er, mobiler, ski, sko og anlegg før det gamle var ødelagt.
Jeg skulle ønske at folk fikk øynene opp for at klesskapet egentlig er fullt og at en egentlig har mer enn nok klær for 5 år fremover.
Jeg skulle ønske at folk ga pengene sine til de fattige i stedenfor å bruke tusenvis av kroner på sminke, hud- og hår produkter, iskrem, cola, snop, kantinemat og pc-spill.
Jeg skulle ønske at folk kunne forstå at de ikke trenger å ha de nyeste moteklærne og tilsynelatende plettfri hud etter tonnevis med pudder, foundation, rouge, dekkstifter, fuktighetskremer og hudpleieprodukter, men at vi faktisk elsker hverandre akkurat slik vi av Gud er skapt, overmåte gode!
Jeg skulle ønske folk så at Jesus var veien, sannheten og livet, og at tv-titting, alkohol, festing, det perfekte utseendet og de superdupeoptimale opplevelser aldri kan kompensere for livet sammen med Jesus.
Jeg skulle ønske at folk følgte kardemommebyloven og delte meg seg den maten og de godene de har.
Jeg skulle ønske at folk sluttet å bruke tid på tv-titting, speil-titting, sms-skriving, msn-skriving, blogg-skriving, pc-spilling og heller brukte tiden sammen i kjærlighet i levende møter med mennesker.
Jeg skulle ønske at folk sluttet med å være så sabla egoistiske, og bare tenke på sin egen lykke og glede, i stedet for å tørre å ikke søke sitt egent bestes, men alle de andres. (med andre ord, jeg skulle ønske folk sluttet å stemme frp for å få dekket sine egne nåværende behov, men heller begynne å tenke på miljøet og de problemene i denne verden som faktisk betyr noe (og da snakker jeg ikke om de dyre bensin- og alkoholavgiftene)

Jeg skulle ønske jeg kunne begynne med meg selv og gjøre alle disse tingene jeg ønsker at alle andre skal gjøre, og ja, jeg er klar over at jeg er en idealist, men jeg har hørt at ungdom skal få lov til å være det...

Samtidig vet jeg at hvor mer jeg prøver å gjøre disse tinga selv, hvor mer blir det til at jeg dømmer andre mennsker rundt meg for å ikke gjøre det samme....men i det siste har jeg sluttet å tenke slik...og kanskje har det vært positivt. Kanskje har jeg vært mer ydmyk....men hva da når ydmykheten blir til likegyldighet?

Eller kanskje er det likegyldigheten som har sneket seg frem først og resultert i en illusjonert følelse av at jeg er ydmyk?

Jeg skulle ønske jeg på en ydmyk måte med tonnevis av kjærlighet kunne begynt med meg selv for så å prøve å kanskje se om jeg kunne hatt en liten påvirkning på andres menneskers liv, slik at jeg ikke ender opp med å stå likegyldig på sidelinja mens jeg ser hvordan vi mennesker sakte men sikkert fører skuta vi lever på til grunne, fordi jeg skulle være så ydmyk og respekterende overfor andres menneskers liv og meninger at jeg ikke hadde mot nok til å si det som det var; SKJERP DEG, FORDI DU VET LIKE GODT SOM MEG AT TUSENVIS AV BARN DØR AV SULT HVER DAG MENS VI BRUKER DE SAMME PENGENE VI KUNNE HA HJULPET DEM MED PÅ IS OG GODTERI, BENSIN OG BIL, TV OG PC, KLÆR OG SMINKE, ALKOHOL OG FESTING OSV..

Jeg skulle ønske at jeg hadde klart å lest på eksamen nå istedet for å sittet her å blogget...

Jentetur :D

2007-02-28T00:56:00.000+01:00

En ny super helg på hytta i snøen! Denne gangen sammen med Kine. Hyttetur betyr masse snop, chips og slike gode påskeegg, yatzy (noe som innebærer at de to jenter må vri hodene sammen for å hoderegne litt...:S), grisespill, (og diverse andre barnespill... :o) scrable med flittig bruk av ordbok, skumle turer på akebrett, snowboard og slalom og superherlige absolutte stille turer med stolheisen, lange gode samtaler til langt på natt og generelt mye kos og latter og glede og mat og snø og alt annet som er godt og kult og kjekt.

Fragmatisk....

2007-02-18T02:22:00.000+01:00

Karin har en fremmedordbok på lesesalen som jeg låner flittig...Men jeg har egentlig ennå ikke helt funnet ut hva fragmatisk betyr...men jeg tenker meg at det betyr noe sånn som stykkevist og delt uten helt den store sammenhengen. (tar gjerne i mot en mer korrekt definisjon...) Denne bloggen blir i alle fall litt fragmatisk da, i min forståelse av ordet...bare sånn små finurlige tanker jeg tenker....

I dag er jeg så glad som jeg har vært på lenge! I dag, under lovsangen, ville jeg bare hoppe over den rosa sofaen og finne meg en ledig plass på gulvet der jeg bare kunne hoppe og sprette og danse av glede for den store Gud vi har. Det var som om ingenting jeg gjorde kunne være nok for å beskrive den gleden og æren jeg følte inne i meg for Gud. Et fantastisk møte var det!
Jeg har mistet en fjerdedel av min visdom
Inger skal lære seg rullestoldansing
Kine leverer ut post til over 800 mennesker hver dag!!! Min jobb berører nok toppen 100 mennesker.....
I dag laget jeg en sinnsyk god middag til meg selv! Bare så utrolig kjipt og kjedelig å spise alene...
Jeg har ennå ikke lagt helt fra meg den brasilianske kultur, og beklager derfor alle avtaler/løfter/invitasjoner jeg må ha inngått uten å holde dem. En søndag i Brasil ble vi invitert til 2 grillfester og en middag. Det som kunne bli en matfest uten like, endte opp med å bli en tur på byen med en venninne, fordi alle de andre avtalene ble avlyst..ganske normalt der nede...bedre å være positiv hyggelig først...så ser en det heller an...kanskje ikke så bra i Norge hvor et "nei..kanskje, jeg må bare sjekke kalenderen først å høre med mor om det er greit så kanskje ja..vi ser..." er et ja..
Misjonshistorie er gøy!
KK er et motsigende blad..Det begynner med et intervju som forsåvidt ofte kan være ganske bra, oftest av en eller annen som på et vis har lykkest i livet, et ideal kan man vel si om hvordan en bør være. Resten av bladet består for det meste av klær-, mote-, sminke-, slanke-, trenings-, hudpleie-, bli ny,- interiør-, mat,- og eksotiske reiselivstips. Alt til en pris på minst 400 kroner, men gjerne et par tusen også... Men så avslutter alltid bladet med en reportasje om noen fattige mennesker som lever i et eller annet dårligerestilt land et vårt land. F.eks. aidsproblemet i Estland eller de fattiges drøm om å bli modeller i Brasil. Så idealkvinnen til KK bruker først tusenvis av kroner på klær, mote, sminke, slankemiddel, trening, hudpleie, interiør, mat, og eksotiske reiser for så å synes synd på disse stakkar fattige menneskene som ikke har det så godt...

kardemommebyloven

2007-02-15T23:02:00.000+01:00

Man skal ikke plage andre,
man skal være grei og snill
og for øvrig kan man gjøre som man vil

Kjærligheten - en god sirkel!

2007-02-14T21:55:00.000+01:00

Kjærliheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. Ingen har noen gang sett Gud; men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss. (...) Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham. (1.Joh 4,10ff)

Vi løfter våre hender til Gud. Vi lovpriser hans navn. Vi legger oss på en madrass og soaker som en svamp. Vi setter oss ned på rommet og vi ber til ham. Vi tar oss en tur ut i hans underfulle natur og slås av beundring når vi ser alt han har gjort for oss. Gud slutter aldri å gi oss sin kjærlighet, og min kjære pastor Vidar, mener at vi faktisk også er ganske flinke til å ta i mot hans kjærlighet og pleie vårt åndelige forhold til Gud.

Likevel synes mange av oss at det er tomt. At vi lengter etter å høre Guds stemme. Lengter etter å vikrelig kjenne at Gud er i oss og at vi er i Han og at hans kjærlighet virkelig er fullendt i oss.

Hvis noen husker inn, opp, ut trekanten, mener nok Vidar at opp-biten hos mange egentlig er ganske i orden. Selv har jeg alltid tenkt at om noe er nøkkelen til alt det andre, så må det være bønnen....

Men så sier Vidar, det vi trenger det er å virkelig elske hverandre, å gå ut, og å vise kjærlighet til alle disse menneskene rundt oss som er ensomme, som er deprimerte, som ikke kjenner Gud og som så sårt trenger litt kjærlighet og omsorg. Tenk deg at noen ber deg om å besøke en gammel dame på et gamlehjem som vet hun skal dø om en måned, og som ikke har noen venner eller noen familie, men sitter ganske så alene på sitt rom og venter på døden. Vel Jesus har vel egentlig om ikke direkte med disse ord, allerede bedt deg om å gjøre dette. Men jeg må innrømme at for meg er dette en utfordring, som jeg ikke vet om jeg klarer å ta...Men for å klare det er jeg ganske sikkert på at jeg hadde satt meg ned noen ekstra minutter sammen med Gud, og bedt han om hjelp, og lagt det hele i hans hender. Kanskje hadde jeg også tatt fram bibelen for å finne noen tips om hva jeg kunne si til denne gamle damen.

Vidar sitt poeng er: Vi må dele og bruke av den enorme kjærligheten vi får av Gud. Det må liksom komme ut for at det skal bli plass for ny kjærlighet fra Gud. Hvis ikke blir det bare pustet inn den gamle samme kjærligheten....(kanskje litt dårlig bilde, men jeg håper dere forstår poenget..)

Bibelen sier. Elsk hverandre! Elsk dine fiender! Elsk din neste som deg selv! Når jeg leser dette tenker jeg ofte..hjelp! vanskelig....Men bibelen sier også, kjærligheten er ikke at vi har elsket Gud men at Han har elsket oss. Så Gud elsker oss først, så elsker vi hverandre, og så, når vi elsker vår neste, da er det at Guds kjærlighet er fullendt i oss. En meget fin sirkel, der alt starter og ender med Gud, bare det at sirkelen slutter seg om en del mennesker også!

Hvem er Eli?

2007-02-10T17:36:00.000+01:00

Mine tre gode kollegear i Ålgård Baptistmenighet Jim, Vidar og Espen tenkte på meg når de så denne sofaen, og tenkte at denne sofaen var veldig typisk Eli... Det tenkte ikke Eli som prøvde å forklare at selv om Eli gjerne kunne strippet sofaen og brukt stoffet til et sommerskjørt, tenker Eli litt mer langsiktig når det gjelder innkjøp av en sofa, en sofa skal tross alt vare noen år. Helst vil Eli bare ha 3 madrasser med tusen puter og tepper på gulvet + en hengekøye hengende i taket slik som en hadde i Brasil. Hengekøyen er forøvrig allerede innkjøpt i grønn, så akkurat der var kanskje ikke mine tre kollegear så langt ut på blomsterviddene.

Tilfellet viser i allefall at det vi 16 gjorde i helgen kanskje var på tide...det var i allefall motbydelig godt (for å referere litt til helgas humor..) Tjenerrådet og ungdomslederteamet pakket sekker, kofferter, bagger og bæreposer og reiste til Holmavatnet, 250 meter over havet, en kald, snødekket øde slette. Der ble vi vertet opp med god norsk middag, desserter, kaker, frukt og koldtbord. Og der overlevte vi utålmodige sjeler (som til vanlig ser på klokka etter at møte har passert halvannen time) et 6 timers langt møte med først og fremst hverandre, men også med en sterk følelse at vi ikke var alene, men at Jesus var der midt i blant oss og åpnet hjertene på en etter en. Vi delte hva som hadde formet hver enkelt av oss, hvilke tanker vi hadde om menighetens framtid og avsluttet med å gi hverandre positive oppmuntringer. Mennesker, både godt voksne og unge, som jeg ofte slår av en liten drøs med, mennesker som jeg ser opp til i menigheten, som det er trygt og godt å være sammen med, men som jeg egentlig ikke kjenner. Nå kjenner vi hverandre litt bedre, det er jeg glad for. Det var en fantastisk godt, og jeg tror det betydde mer for først og fremst oss selv men også menigheten enn mange gudstjenester og planleggingsmøter til sammen.

Hva etikklesing kan føre til:

2007-02-08T21:53:00.000+01:00

Slik kan et rom ende opp når Eli finner på at hun på en kreativ måte skal lære seg de 10 bud utenat, etter at etikklæreren har klagd sin nød over at så få kristne mennesker faktisk kan de 10 bud utenat...

Men siden Jesus heldigvis forstod at det i blant kan være vanskelig å huske alle de 10 bud summerte Han de opp til å bli bare to bud (ikke forstår jeg med mine dårlige hoderegningsegenskaper hvordan han fikk 10 til å bli 2...)

' Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.' Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: ' Du skal elske din neste som deg selv.' På disse to budene hviler hele loven og profetene.»

Så her ble resultatet av mine kreative tanker/følelser:

Bibelhistorien malt på et ark, fra edens hage til blodmalte dørkammer, steintavler, ørkenvandring, et storslått tempel, det nye lovende land, korsfestelsen, den tomme grav, litt blod og noen engler...og så vi mennesker da som vimser litt rundt omkring overalt...og så blir de stående disse tre...men størst av dem er kjærligheten!

Jeg tror jeg er lykkelig

2007-02-06T18:39:00.000+01:00

Av ca 1000 spurte ungdomsskoleelever mener 30 stykker det er i orden å svikte vennene sine, stjele eller bryte seg inn i et hus. 60 ungdommer mener det er i orden å begå herverk og å bruke doping, 98 ungdommer mener det er i orden å begå selvmord, 133 ungdommer mener at det er greit å ha to kjærester samtidig, 399 ungdommer mener det er i orden å slå noen som plager deg og 703 ungdommer mener det er greit å fokusere for mye på utseendet.

Prosentvis er det kanskje få, men at det faktisk er noen i det hele tatt som synes det er greit med doping, herverk, stjeling, selvmord og å ha to kjærester samtidig forundrer og skremmer meg!

Så skal vi selvfølgelig ta høyde for at en del tøffe ungdomsskoleelever krysser av på akkurat det som virker mest provoserende på leseren...

Ellers tilregner 59 % av ungdommene at de tilhører kristendommen som religion, 47% at de tror at Jesus er Guds Sønn, men bare 43% tror på Gud. 80% sier de er lykkelige, litt over halvparten er ikke fornøyd eller bare delvis fornøyd med kroppen sin, over 40% føler seg ofte ensomme og ca 40% føler seg ofte stresset.

Hva vil det si å være lykkelig? Hva vil det si å være kristen?

Igjen stiller jeg spørsmålet, gir vi rom for mennekser som ikke er perfekte? Gir vi rom for svakheter, mangler og feil? Gir vi rom for å si at en ikke er lykkelig? Eller lar vi Jesus (og kirkehistorien for den saks skyld..) bli en ny hjelper på veien til lykke, mens Han selv sa noe om å ta opp sitt eget kors, noe i alle fall jeg vet at jeg selv altfor mange ganger viser meg for svak til å gjøre...

(tall og tanker fra "Jeg tror jeg er lykkelig" av Morten Homlqvist)

Takk!

2007-02-02T01:19:00.000+01:00

Ville vel egentlig bare takke for all forbønn og omtanke og tekke for Guds storhet og kjærlighet og hilse å si at alt står egentlig veldig bra til. Onsdag var dagen da alt jeg gjorde var så riktig, som om jeg virkelig var der Gud ville jeg skulle være, som om jeg endelig fant min plass... Gjorde bl. a. informasjonsarbeid for Hald med å ha 4 skoletimer på Gjesdal ungdomsskole der jeg gjennomførte kulturspillet (alltid like morsomt å se agresjonen og frustrasjonen vokse frem i ungdommene der de i sin store fortvilelse oppdager at spillereglene ikke er de samme over alt i denne verdenen). Utenom det møtte jeg min kjære disippelgjeng på skolen, og må si at jeg virkelig følte meg som Jesus der jeg gikk bort til dem og sa "blir dokke me elle?" (ålgårdsk for følg meg) og de følgte meg. Senere hadde jeg to gode samtaler med to ungdomsskoleelever over msn og etter konfirmantundervisning (som forøvrig var heller skremmende, i og med at konfirmantene visst nok mener at hat og ondskap er en viktig del av verden, og ikke kunne tenke seg å levd i en verden uten...hat er bra...?!?) om mobbing og et sykt marsvinet og sånn. Dagen rommet også en joggetur under en aldeles nydelig himmel, der skyene ble lyst opp av en klar fullmåne. Kvelden bestod av en dugnadsøkt i kirken (vi bygger om hele kirkesalen) noe som var overraskende gøy, og til slutt hadde jeg en god samtale over msn med Rafael, en god kamerat fra Brasil som forøvrig har bursdag i dag! Parabens amigo!!

Jeg hopper opp på skuldrene dine og du løper bortover stranda. Bølgene slår mot oss i det jeg velter oss begge to i bakken. Der lekesloss vi litt i det kalde vannet før vi spurter bortover strandkanten igjen. Andpustne tar vi hendene hverandres og daffer leende videre bortover stranda. Du og jag, Jesus.

(et bilde Gerd Elin fikk da hun ba for meg en gang, at jeg ikke bare gikk sammen med Jesus, men at jeg gikk og lekte sammen med ham...onsdagen var en slik dag, der Han alltid var med meg!)

hmm..så der var jeg glad igjen...en så lenge, til neste gang jeg møter samme problemet, for jeg vet det vil skje igjen....men har tatt en sirkel på det (skal en gang forklare dere hva dette betyr..) og lagt en plan for hvordan å takle det neste gang...hmm..tviler likevel sterkt på at jeg tørr gjennomføre det...kan huske jeg tenkte på det samme i fjord uten at det ble noe av det..så litt fortsatt forbønn ville nok vært på sin plass ;)

Impuls 07

2007-01-29T23:43:00.001+01:00

Å stå på stand på impuls er ikke det samme som å stå presst framme i køen sammen med Tine og bedehusgjengen og gaule jeg er en banan på de mest mulige falske måter. Må ærlig innrømme at impuls for min del har blitt litt ødelagt pga hodeverk, så da bør jeg vel kanskje passe meg for å uttale meg om noe så bra, så ikke alt høres negativt ut...

Søndag kveld tenkte jeg at hele greiene bare er tull. Alt det vi tror på er bare tull. Alle andre ser på oss som galne særinger, og kanskje er det det vi er. Galne særinger som tror de kan gjøre alt så lenge Gud er med dem, og som arrangerer store happeninger og små cellegrupper for å overbevise seg selv og andre om at det ikke er bare jeg som er en slik gal særing, men det er du også. Ok..jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette, mest sannsynlig passer det seg ikke på en blogg...men på søndag måtte jeg for første gang i mitt trosliv klamre meg til dogmatikkboka som sier noe om at å tro handler bare om å tro bittelitt mer enn det du tviler.

Tror jeg sliter med en frykt til å være ærlig, og å gjøre andre ting som jeg egentlig bare ikke synes er så helt behagelig.

For første gang i mitt liv har sittet passiv i kirkestolen og ventet utålmodig på at den dundrende lovsangen snart må ta slutt fordi den egentlig bare har gjort at hode har dundret enda mer, og selv om jeg vet at Gud er stor og konge uansett hvordan jeg selv føler meg, føler jeg bare ikke for å hoppe opp og ned av glede med hendene i været og lovsynge Gud når jeg egentlig ikke er så hoppende glad. Derfor gikk jeg ut. Løftet min vake stemme opp til Gud og sang en liten kjærlighetserklæring opp til ham ut i den kalde, stille vinternatten.

Hmm..klarer ikke å finne det, men det står noe i bibelen om at en i stillhet skal en komme til Han.

Uansett..jeg tror jeg sier dette for å vise at jeg er et helt normalt menneske som av og til tviler og som av og til ikke er verdens gladeste jente (selv om det ikke er så ofte;) Så denne helga har jeg opplevd noen vanskelige ting som gjør at jeg heldigvis kan klamre meg til Paulus andre brev til Timoteus kap 2:

Derfor vil jeg minne deg om dette: La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg! 7 For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom. 8 Skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre og heller ikke over meg som er fange for hans skyld, men bær lidelsene for evangeliet, du også, i den kraft Gud gir. 9 Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde, som er gitt oss i Kristus Jesus fra evighet av, 10 og som nå er blitt åpenbart ved at vår frelser Kristus Jesus kom til jord. Han har gjort ende på døden og ført liv og udødelighet fram i lyset ved evangeliet.11 For dette er jeg satt til herold, apostel og lærer. 12 Derfor er det jeg lider, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på. Og jeg er overbevist om at han har makt til å ta vare på det som er blitt betrodd meg, helt til dagen kommer. 13 Ha de sunne ord du har hørt av meg, som forbilde i tro og kjærlighet i Kristus Jesus. 14 Ta vare på den vakre skatten som er betrodd deg, ved Den hellige ånd som bor i oss! 15 Du kjenner til at alle i Asia har vendt seg fra meg, også Fygelos og Hermogenes. 16 Må Herren forbarme seg over familien til Onesiforos! For han har mange ganger gitt meg nytt mot og skammet seg ikke over mine lenker. 17 Nei, da han kom til Roma, lette han iherdig etter meg til han fant meg. 18 Må Herren la ham finne barmhjertighet hos Herren på den store dagen! Hvor mye han har gjort i sin tjeneste i Efesos, vet du best selv.

Gullkorn fra impulslederdager:

ungdom krever at en leder disiplinerer dem, men samtidig er en person som er på samme bølgelengde som en selv og som en kan prate med. (fra "jeg tror jeg er lykkelig" av Morten Holmquist)
La oss være en kirke, ikke gå til kirka
Hadde jeg ikke hatt ord å forkynne, hvordan ville jeg da fremstilt evangeliet med mitt liv? Utfordringen er å leve ut i ditt eget liv det du sier. (vanskelig...)

setter pris på forbønn...

en lang, stor bil med plass til ca 60 mennesker

2007-01-23T23:52:00.000+01:00

Idoiti er når 100 store biler med plass til 5 personer kjører tomme i kø. En eller annen gang var det visst noen smarte folk som fant opp noe som kalles for en buss. Det er en slik stor, lang bil med plass til ca 60 mennesker. Bor du i Rogaland har du mest sannsynlig også fått et kolumbuskort i posten, det er et slikt grønt kort på størrelse med bilsertifaktet ditt, som du kan fylle på med penger på internett og dermed få 25% rabatt på alle bussreiser. Mest sannsynlig har du også fått en rute i posten, der det står når bussen går. Det eneste som mangler er at en del mindre smarte mennesker ennå foretrekker å lage kø for både busser (se over) og biler, og snegle seg gjennom gatene i en ensom ferd mens de svir av både penger og bensin, slik at en om ikke annet, snart, grunnet den globale oppvarmingen, i det minste ikke vil kjøre på snø lenger (som lager køen til en total katastrofe for disse mindre smarte menneskene.) Det er disse menneskene som ikke har forstått gleden av en busstur, der du alt etter humøret kan sove, bli kjent med et nye mennesker, slå av en prat med gode venner, lese en avis, smuglytte til en spennende samtale mellom to gamle pene egenesdamer eller to tøffe fjortisjenter, lese pensum til eksamen, be, kikke på alle de rare folkene og fundere på hva de har spist til middag i dag eller hva som gjør at akkurat denne kvinnen er smart nok til å ta bussen, lese en spennende roman, høre på musikk eller rett og slett bare sette seg godt tilbake og for ens gang skyld la tankene vandre og faktisk ikke gjøre noen ting.

I dag reiste jeg hjemmefra 07.10 og ankom misjonshøyskolen 10.45. Mye skyldet disse heller lite smarte menneskene som ennå ikke har lært hva en buss er, mye skyldet snøen, men for å være litt ydmyk, nok mest skyldet min egen blondhet, som klarte å miste busskortet i fars bil når jeg skulle videre med buss fra universitet (etter å ha brukt en time fra Ålgård til Ullandhaug grunnet køen), som måtte springe å hente det, og på veien tilbake måtte jeg springe for å akkurat nå bussen til Stavanger, som viste seg å egentlig gå til Sola. Der traff jeg på Tone, og sammen tok vi bussen tilbake til Stavanger, og vandret i nydelig snøvær opp til skolen, hvor jeg egentlig skulle vært 09.45

Hyttetur!

2007-01-20T11:51:00.000+01:00

For noen heldige jenter vil eksamensuke på misjonhøyskole si null eksamen, null undervisning, men likevel en del pensum å pløye gjennom. Selv om lesesalen som kjent er et veldig bra sted å lese, valgte vi å ta turen opp til fjellene i Sirdal, til den absolutte stille ro. Om vi har lest? Det vil jeg si :) Vi leste til klokken 00.30 onsdagskveld, våknet 11.30 torsdag morning til SNØØØ! Og med snø og sol måtte vi selvfølgelig lage årets første snødame (og den kuleste snødamen/mannen jeg noen gang har laget!!), som fikk navnet Snøbjørg, og som flere ganger skremte livet av meg i løpet av kvelden der hun stod å kikket inn på oss i hytta...Deretter fristet 20 centimeter puddersnø til englelaging og til slutt avsluttet vi med en snølykt, som desverre aldri fikk lys i seg... Selvfølgelig hadde vi oss også en aketur på akebrett og en liten skitur, avrundet med et snøbad i den myke puddersnø! En absolutt helt fantastisk dag for en snøelsker som meg :) Kvelden gikk med til litt mer lesing, lapper, kakao og dannelsen av et a3-ark med en mer (for min del) eller mindre (for Karins del) detaljert tidslinje med kirkehistorie fra oldkirken til i dag. Så får bildene tale for seg selv:

En begynnende snømann...(her har jeg allerede gitt opp håpet til Karin om at snømannen skal ha naturlig størrelse, i og med at snøen ikke er så kram..)

Snømannen begynner å ligne en pyramide, noe som gjør at vi bestemmer oss for å lage en snødame med stor kjole!

Og her er Snøbjørg ferdig! Det ble en snøskulptur heller en enn snømann med gulerotnase...

Legg merke til detaljene, en gammel, smilende, koselig dame, med vinterkåpe med pels på hetten, skjerf og muffe!

Her har Snøbjørg fått besøk av en snølykt og to stolte snødamelagere..

Her har Snøbjørg fått besøk av en kald, snøete meg, som måtte ha seg et lite snøbad etter skituren...

Utsikten etter den "harde" skituren hvor jeg innså at et år renset for fjell- og ski-turer gjør noe med kondisen...

Kirkehistorie, kakao, lapper og hyttekos!

en hel overkommelig disippelsamling!?!

2007-01-17T09:32:00.000+01:00

Til tider, eller ganske så ofte, får jeg noen ideer inni hodet mitt. Ganske så ofte blir disse ideene liggende inni hode mitt, inntil brannen for dem etter hvert brenner ut, og det ikke blir så mye mer enn en ide. Andre blir gjennomført mer eller mindre vellykket, som da jeg for eksempel startet en klubb med navnet RG (redd Gjesdal) og samlet inn penger (ca 140 kroner tror jeg fra loddsalg i gata mi!!) inn til kommunen fordi jeg hørte snakk om at den var fattig. (ordføreren sendte med takk pengene tilbake, og til slutt havnet de opp hos FAU, foreldreutvalget på Ålgård skole..)

Ideen som svirrer og brenner i hodet mitt nå, er å lage en helt overkommelig disippelsamling for kristne på Gjesdal ungdomsskole i matfriminuttet. Som et alternativ til bråkete evangeliseringsmøter med spisekonkurranser og en fokynnelse som går på grensen til brøling vil jeg heller samle de kristne til bønn og samtale og en rask gjennomgang av "En helt overkommelig disippel". Til tider er denne ideen/visjonen så klar og brennende at jeg vet jeg skal gå for den...samtidig er det skremmende, og vanskelig og en stor, stor utfordring å "tvinge" meg på elever som kanskje egentlig ikke bryr seg det grann om å være brennende disipler for Jesus... Er min brann deres brann? Dessuten, hvordan styre i mot de store horder av skrikende fjortiser som overfaller meg med et "der e Jesus-damå!! Ska dær vær sånn Jesus-møde nå!?!" hver gang jeg trer inn døra på Gjesdal ungdomsskole? "Nei du, fra nå av skal vi være ekskluderende her, er du ikke kristen, kan du bare gå ut igjen..”?!?

Hmm.. i dag kjører jeg første samling...Så det jeg egentlig vil fram til er at jeg er veldig usikker i dette, og jeg trenger forbønn...Så be for at Gud må lede meg, at dette må være av Hans vilje, at Han må tenne hjertene til disse ungdommene, og at alle praktiske finurligheter må gå i boks.

United!

2007-01-14T13:11:00.000+01:00

Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet. Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden. (...) Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. Joh 17,17ff.

Et hode, mange lemmer. Men sammen er de et legeme! Er vi et legeme? Eller er vi 100 000 forskjellige kirkesamfunn? Så lenge har jeg prøvd å ikke bry meg om dette! Så lenge har jeg tenkt at jeg tror på Gud og det som står i bibelen, så får det andre bli ubetydelig. Men når jeg leser at Jesus, allerede for 2000 år siden ba for oss, ba for meg og deg og dagens kirke, ba om at vi skulle holde sammen som en enhet, slik Faderen og Sønnen er en enhet, da forstår jeg at kanskje en må bry seg litt. (hvis ikke er det jo en fare for å kjede seg i hjel..) For dette var tydeligvis noe som var viktig for Jesus, og noe Han visste vi kom til å slite med...

I det mylder av evangeliske kirker som finnes i Brasil, er det vanlig å spørre hvilken går du i? Da hadde jeg det økumeniske svaret; her går jeg i den presbiterianske kirken, mens jeg hjemme går i en baptiskkirke, selv om jeg egentlig er barnedøpt og medlem av Den Norske Kirke, som er luthersk. Dessuten jobbet jeg for den økumeniske organisasjonen laget og ble forøvrig frelst på en krik-leir. Litt forvirrende det der ja...

Det viktigste for meg har uansett alltid vært å være en Jesu etterfølger, uavhengig av hvilket syn jeg har på alt det kirkene i dag strides om, men etter endt termin med forelesninger, diskusjoner og pensumlesning i dogmatikk, pluss et gnagende spørsmål om jeg ikke kanskje snart burde meldt meg inn i den kirken jeg er ansatt i, gjør at jeg føler det er på tide å ta noen standpunkt...tror likevel jeg ikke er helt klar for de enda...

I dag er heller dagen å glede seg over at vi i helga for en gangs skyld var ganske så united som Fartein sier det! De menighetene på Ålgård (baptistkirken, bedehuset, Bærland menighet (som er typisk nyplantet nms-menighet) Ålgård Kirke og Kristkirken) hadde nemlig fellesmøter! (forklar det til en 5-åring som plutselig får en ny søndagsskolelærer fordi menighetene denne søndagen har bestemt seg for å dele på ansvaret. (sa ikke Jesus noe om å bli som de små barna?)) Lørdagskvelden på bedehuset var det store høydepunktet, med taler fra introkirken i Sandnes, stand-upkomisk vitnesbyrd fra Daniel som til vanlig går i baptistkirken men i helga også startet opp et ungdomsarbeid på bedehuset på figgen, drama fra baptiskirken og lovsang fra bedehuset. Kommentaren etter møte var slik: "Så bra møte! Hvorfor slår vi oss ikke alltid bare sammen?!" Så, en strålende suksess, så la oss ikke vente helt til neste år med et nytt felles ungdomsmøte!!

utildekket

2007-01-11T22:40:00.000+01:00

Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort. Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet. Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.

2.kor 16-18

Tenk det, at Gud virkelig har fjernet sløret. Det er både skummelt og fantastisk herlig! Der står jeg nå foran ham, helt naken, helt utildekket, han ser alle mine feil, alle mine egoistiske tanker, all min frykt. På ingen måte kan jeg flykte fra hans blikk. Men så mye større enn dette er det at vi faktisk får se Han, hans herlighet, og så skal vi i tillegg bli forvandlet til Hans herlighet...Det er bare litt for utrolig til at det går an å forstå! Og alt fordi Jesus døde for oss!

Kjære Gud, takk for din nåde! At jeg får komme så tett inntil deg at du er i meg og jeg er i deg. Utildekket, uten noen maske. Akkurat slik jeg er, elsker du meg. Akkurat slik jeg er, slipper du meg inntil deg. La meg få bare litt av din herlighet. Kjære Jesus, takk for at du døde for meg. For at du tok vekk sløret. Så jeg kan leve sammen med min Far! Kjære Helligeånden sett meg fri! Hjelp meg til å leve i frihet! Her ute, og der inne, tett sammen med Ham jeg elsker, så jeg hver dag kan forvandles, fra herlighet til herlighet! Takk himmelske Far! Amen!

SNØØØØ!!!!!!

2007-01-10T17:13:00.000+01:00

På vei ned til kirken tenker jeg med meg selv. Stakkar, stakkar Kine og alle oss andre hvis det virkelig ikke kommer snø i år. Så jeg sender opp en liten bønn til Gud, vær så snill og gi oss snø!!

På vei hjem fra kirken sklir jeg fremover i et 2 cm lag slaps/snø/regng/haggel ting! Det har snødd!! Snakker om bønnesvar!

Tiddelibom, nå ble jeg glad!! og veldig, veldig glad for at selv om det ikke er mer snø igjen her nå, så viser gradestokken 2 grader, og neste uke skal jeg på hyttetur til Sirdalen, og da skal det være snø!

en bok - en blogg...

2007-01-09T23:45:00.000+01:00

I panikk og fortvilelse over at blogspot systemet var midlertidig nede, gjenopplevet jeg marerittet da bloggen min for rundt et år siden var ødelagt. (nærmere bestemt hadde jeg klart å slette noen vesentlige html-koder, men heldigvis fikk en venn av broren min ordnet det) Lenge har jeg tenkt at en back up på bloggen kanskje ikke hadde vært så dumt, og i dag tok jeg meg tiden til å gjøre det.

Dette er Elis blogghistorie fra starten sommer 2004 til januar 2007:

220 sider!! (det er nesten en bok det!)
84 129 ord!! (hvor mange studiepoeng hadde jeg fått for en slik oppgave??)

Ikke rart hendene mine til tider har streiket! En skal også huske på at det er flere måneder jeg ikke har skrevet noen ting nettopp pga hendene. Mest aktive måneden var oktober 2004 og desember 2004 (noe som skyldes at jeg la ut min egenskrevne julekalender hver dag..) Og hvis noen synes jeg skriver langt nå, ta en titt baki bloggehistorien min og se.. Men ikke regn med at mine tanker fra da er de samme som nå..for jeg har forandret meg en del kan du si..

Opp, inn og ut!

2007-01-08T23:22:00.000+01:00

Jeg har blitt utfordret til å skrive en bok om mitt syn på verden, men også til å skrive litt kortere innlegg. I dag vil jeg nok ikke gjøre noen av delene, men vil skrive om de tre sidene (og da mener jeg ikke de tre frelsesaspektene..)

Ideen er gammel, etter min mening finner man den allerede i bibelen i Jesu liv. Populært blir det kalt lifeshapes, for de som kjenner begrepet vil jeg snakke om trekanten. Andre vil kanskje kjenne det igjen fra boken "En helt overkommelig disippel". Poenget er vel at jeg prøver å la det bli en del av livet mitt, noe som er lettere sagt enn gjort.

De tre sidene kan en kalle, opp, inn og ut, eller Gud, menigheten og misjonsmarken. For meg er dette det viktige i livet, det er slik jeg først og fremst vil prøve å leve, så kan skole, arbeid, karate og klesvasker ikke komme utenom, men bli midler for å oppnå hovedfokuset; å leve et liv i balanse, i et forhold med Gud, en tjeneste og tilhørighet i menigheten og en innsats for at de som allerede ikke har møtt Jesus og kjenner han, skal få bli kjent med han.

For å begynne med Gud. Uten et personlig forhold til Gud kommer jeg ingen vei. Uten en daglig påfyll av hans nåde, kjærlighet, omsorg, fred og veiledning kan jeg pugge kirkehistorie, lede gudstjenester, møte mennesker med kjærlighet og forkynne at Guds rike er nær uten den minste mening. Uten mat og drikke duger helten ikke, og Gud er min mat og drikke, om ikke jeg alltid er en helt. Utgår datinga mi med Gud for lenge, som Anita så fint pleier å si det, blir jeg enten en surpromp, en dømmende egoistisk tulling eller en drømmer som slutter å leve ut Guds drømmer for livet mitt, men tror jeg kan gjøre alt selv. Dating med Gud er det viktigste, men også det vanskeligste i livet. Hvor vanskelig å sette seg ned, å bare være stille, og bare konsentrere seg om Han og være i Hans nærhet, og ikke la tankene fare til bloggen, mitt rotete rom, mobilen, Brasil, noen venner eller en deilig melkesjokoalde! Det er et mysterium at i praksis kommer så alt for ofte alt annet foran det viktigste av alt! Det siste hjelpemiddelet som har hjulpet meg litt i det siste, er kristuskransen jeg fikk til jul av min tante! (Takk forresten!)

Og så var det innbiten. Gå inn i et fellesskap av kristne. Er det noe jeg er utrolig glad for, er det dette fellesskapet. At jeg på ingen måte står alene som kristen. At når folk sender meg rare blikk og rister på hodet av mine kristne tanker, så har jeg alltid et forbilde i menigheten eller en annen kristen venn eller høyt aktet kristen person jeg kan se på, og så kan jeg si med meg selv, at hallo, det er ikke bare jeg som er gal som tror på dette. Han smartingen der gjør jo også det, eller hun godjenta der er jo også kristen.

Men så er det også viktig å finne seg en menighet å gå i. Noe jeg vet kan være vanskelig, men kjempeviktig. Av og til tror jeg mange tenker på menigheter som tv-skjermer som skal produsere god underholdning, gode Gudsoppelvelser, god musikk og god undervisning, og rørende apeller. Men Paulus sier at menigheten er som et legeme. Og du og jeg er en del av dette legeme, og alle sammen skal vi sammen tjene i denne menigheten, på hver vår gudgitte måte etter hver våre nådegaver. Jeg har stått utenfor en menighet, både den jeg går i nå, og den jeg gikk i i Brasil. Jeg har stått utenfor og har ønsket av hele mitt hjerte å tjene men ikke sett muligheten eller behovet. Hvis du er i den situasjonen vil jeg bare si, at i dag står jeg innenfor menigheten i den forstand at jeg er ansatt der, og du har ikke peiling på hvor mange kropssdeler som vimser rundt i en menighet og ikke finner sin plass samtidig som noen kroppsdeler overbelastes og i verste fall er i ferd med å falle av (som så mange allerede har gjordt..) Menigheten din trenger deg og din tjeneste, og ikke tro et sekund at du ikke har evnene til det, Gud har da gitt deg også nådegaver! Så trå frimodig inn i den litt pinlige situasjoenen som det tross alt er for oss "gode-holdere-av-janteloven-nordmenn", og tilby din tjeneste til lederne i menigheten din!

Dessuten har jeg sett hva som har skjedd med mennesker som står uten en menighet, som prøver å være solokristne og tror de klarer seg fint på egenhånd. Vel hvis menigheten er et legeme som Paulus sier, skal du se hvor lenge en hånd overlever uten kroppen...

Sist men ikke minst vil jeg nevne misjonsbefalinga. Misjonsmarka er egentlig ikke fotballbanen mellom Mhs og Nms, den trenger heller ikke være i Afrika, selv om den gjerne kan være der. Men jeg vil si at den også er der du er akkurat nå, "Løft øynene, for markene står allerede hvite" sier Jesus. Jeg har hørt noen si at noen sa noe sånn som "Jeg kan ikke være kristen, fordi når jeg ser på hvor passive de kristne er, tror jeg ikke at de virkelig tror at det de tror på virkelig er sant. Tror de selv at det er sant, burde de jo gjøre alt for at andre skal bli frelst" Ja tror vi på et helvete og en himmel og et bud om at vi skal elske vår neste, burde vi egentlig hvert ute å evangelisert i dette sekund! Jeg har sett at venner har blitt frelst, og det finnes ingen gleder som overgår dette. Misjonsbefalingen er meningen med livet mitt. Jeg har opplevd hvordan det er å ikke ha noen misjonsmarked. Det var grusomt. De første månedene mine i Brasil (og forsåvidt Hald også) var slik..jeg kjente ingen ikke-kristne mennesker. Jeg fikk angst, og i en desperat tilstand ringte jeg den første fremmede gutten som stoppet meg på gaten pga mitt skjønne, blonde hår, og fikk etter den dagen en god venn, men noe sier meg at det kunne gått en annen vei... Med samme intensjon (selv om jeg skal innrømme at vi gjorde det mye for at det er konge å danse også!!) gikk vi ut å danset nesten hver uke, gikk på fester og utesteder til våre brasilianske kristne venners store forferderlse. Det er lett å havne innenfor en kristen boble, når jobben er kiken og skolen er misjonshøyskolen. Tror alltid jeg vil være misunnelig på deg som går i vanlig jobb og vanlig skole, du lever i misjonsmarken! Så lenge du da husker å ha de to første sidene på plass, ditt dateliv med Gud og din tjeneste, fellesskap og støtte fra menigheten, har du en enorm mulighet!!

Målet må være leve i slags balanse mellom disse tre sidene...Men for å si som min voksendøpte baptistpastor Vidar, den overordnende visjonen vil alltid være nåden. Jeg gleder meg til den dagen jeg kan si at jeg fullt og helt ut lever og laxer i Guds nåde, for det er vanskelig det, selv om nåde på portugisisk betyr gratis...

Godt nyttår!

2006-12-31T14:18:00.000+01:00

Klokken slår 9. Jeg er på vei hjem fra kirken for å kle meg til den store festen. Kanskje bør jeg prøve å få snakke litt med mor og far på skype, nyttår er vel en slik typisk dag en bør snakke med foreldrene sine...i alle fall virker det som det når jeg ser tårene i øynene på mine brasilianske venner som feirer første nyttår som 24-åring uten familien.

På veien treffer jeg Anja, hun er på vei til kirka fra leiligheten, husker jeg ikke feil har hun låt den hvite singleten min. Vi er begge litt usikre på kleskoden på en slik kveld, har fått med oss noe om at det helst bør gå i hvitt..

Jeg gir henne en stor klem og et smil! Godt nyttår roper jeg! Nyttår norsk tid! Så skilles vi. Hele dagen hører vi rakettene smelle, men vi ser ikke et eneste fyrverkeri. Tankene faller på det storslåtte fyrverkeri på Copacabana stranden i Rio de Janeiro som bare er 150kr og 6 timer med buss i fra Vicosa, vår hjemby i Brasil, som for øvrig er tom etter en tre måneder lang streik ved universitetet.

Klokken slår 12. Vi sitter med lukkede øyne i kirken. Kanskje var det i stillhet, kanskje ba pastoren en kort bønn på uforståelig portugisisk. Ingen raketter. Ingen klemmer. Ingen "GODT NYTTÅR-skrik". Ingen stjerneskudd. Ingen nedtelling. Et nytt år, kl 12, brasiliansk tid.

En fantastisk feiring! Sammen med Ham jeg likevel elsker over alt og alle. I stillhet sammen med Gud innledet jeg året 2006, han som har gitt meg året i gave, og som nå gir meg et nytt år i gave. Sammen med mennesker som de neste ukene skulle vise seg å bli gode venner! Sammen med mennesker som allerede var gode venner. Og så tydelig sammen med Gud!

Siste dagen i år 2006. Jeg har ikke skrevet noen nyttårsforsetter, men har begynt godt allerede. Vasket i dag for første gang bilen, sjekket olja, og prøvde å lære meg forskjell på spylervæska og frostvæska. Dessuten ville far ha meg til å lære meg å kjøre opp oppkjørselen, ikke den jeg alltid krasjer i, men den andre...Den som bare mor og far kan kjøre opp..Den som til og med voksne mannfolk spinner i når de kjører opp i... Hehe..jeg var livredd, og etter ca 10 forsøk uten at jeg i det hele tatt hadde tro på meg selv at jeg ville klare det, sa jeg stopp...det får bli til neste år..

I kveld skal vi i siste liten visst være hos Audy. Vi skal lage god mat, fyre opp raketter, se Biler, proppe i oss med smågodt og chips, gi alle en stor klem og skrike godt nyttår til alle vi ser!

GODT NYTTÅR!!

Beijos!

skifte navn?

2006-12-30T12:14:00.000+01:00

Min oldemor het Anna Rasmine. Jeg bor i hennes hus. Min farfar het Elling. Jeg bor i hans barndomshjem.

Jeg lurer på om jeg skal skifte navn til Eli Rasmine.

Eli Rasmine Bakken Idland

Eller kanskje bare Eli Rasmine Idland

Hvor mer jeg sier det, hvor mer har jeg lyst til å gjøre det...

2006-12-29T16:36:00.000+01:00

2 dager i mitt lille paradis...
der en halvmåne danner lange skygger midt i den mørskeste natten
der det glitrer i en million små rimkrystaller
der kuldegradene sniker seg inn så nasen fryser
der en ikke hører noen biler
der en ikke ser noen gatelys
der det er bare deg, og Guds underfundige natur
der bare fossen durer
der bare en stemme synger
til deg Gud

på slike dager irriterer det meg grenseløst at jeg ikke bare er ute! At jeg på noen som helst måte kan finne på å gå inn i en overopphetet stue og se på film eller sitte i sofaen på hytta å lese pensum med en lillebrors irriterende fingrer som angriper meg i et sett. Eller at jeg i det hele tatt kan finne på å reise hjem igjen...

Når jeg er der vil jeg bare være der
Da vet jeg at det er det riktige
Der er det bare meg og Deg
Her er det så mye annet

2 nye alternativer om hva jeg kan bli:
- bilkræsjer..
- overta gården til onkel i Sirdal, starte retreatsenter, gå lange turer, tilbringe livet i stillhet sammen med Ham jeg elsker, nyte Hans utrolige skaperverk, prøve å passe litt på hans utrolige skaperverk så det ikke blir en millionhyttelandsby med innlagt strøm, vann og kloakk..

men kanskje er jeg for lat, kanskje sitter jeg likevel bare inne foran skjermen, kanskje jeg kommer til å savne statoilkakaoen, forro-dansen, bussturene, menigheten, alle vennene mine, butikkene osv...

Å joda bildene lyver litt...glemte kamera, så dette er mitt lille paradis i Sirdalen vinteren for noen år siden...nå er det dessverre bare rim og is, ikke det, elsker stedet uansett!

Gratulerer med dagen Jesus!

2006-12-24T01:01:00.000+01:00

og god jul til alle dere mine venner!!

takk for alle gratulasjoner og god jul meldinger, presanger, bursdagskort og julekort (fikk vel bare et...hmm håper at julekorttradisjonen ikke dør ut..)

en annen stor feiring som vi begynner å se fremover er nyttårsfeiringa! Det ser ut som om vennegjengen skal være hos meg, så tar jeg meg den friheten å invitere deg som eventuelt ikke har så mye kjekt å gjøre på nyttårsaftenen til å komme til meg på Ålgård! Bare til å gi beskjed om du vil komme, så skal vennegjengen vurdere saken :P hehe...neida, så lenge ikke det blir for mange kan du nok komme!

Her kommer bilde av meg som verdens gladeste person (fordi jeg går på skøyter!) sammen med Anna! (Dette bilde skulle vært på sist blogg, men av en eller annen dum grunn ville ikke bloggen min legge det ut :( )

tjohei!

2006-12-23T01:09:00.000+01:00

Julen er her, og mens vi venter på Jesu bursdag, har jeg begynt feiringen av min egen bursdag som er i dag... Torsdag ødela jeg julen for 12 av mine venner (+familien deres...) med å servere dem en halv båt hvitløk hver (mohahaha)! Neida...tror vi alle hadde en veldig koselig kveld, med salsa og forro dans, mime og hodeskalleleker og alt annet som hører med til et bursdagsselskap.

some of my international guests: (a half year abroud make somethings with your guestslist..)Tone (half serbian) Leandro (half brazilian, half norweagian..) Anna (russian) Tamara (russian from Estonia) Anita (wannabe german??)

Thanks to all my guests for making a wonderful birthdayparty for me! So faltou o brigadeiro ne? ;) I also had a great visit from Brasil these days, Rafaela! It was really nice to speak some portugues again and to stay with some of the great brasilian people!

Rafaela from Brasil, in a nice tipical brazilian pose! Of course we had to enjoy the sun in Norway (what? once again...really?! Sun in Norway?!?!?) with a little walk in Ålgård, taking pictures and some shopping of course(?!?)

But today we did the greatest thing ever! I think it is the thing I love most in this world to do!! Skating! Patinar! Gå på skøyter sammen med gode venner! Fantastisk...Fra nå av skal flere kvelder tilbringes på Klepp på skøytebanen like ved jærhagen!! mens vi venter på julesnø og skøyteis her hjemme...

Så er det bare til å sove litt før den store dagen i morgen (selv om i morgen er i dag på en måte siden klokka har passert 12 og vel så det...) 2 år nå...hmmm...2 år med lappen...men altså...20år sånn egentlig da.. litt skummelt egentlig...

forresten...lover å invitere litt flere mhs-folk hjem en kveld etter jul (evt etter eksamensuka?) når ikke alle er på juleferie! Så kan de som vil prøve ut oppkjørselen min ;)

bilen!!

2006-12-18T19:21:00.000+01:00

Hmm..blei litt sjokka når eg plutselig såg någen blodspor på bilen ja...upps...neidå..e bare røde maling fra gjerde i oppkjørselen vår. Nå he eg krasja an litt både bak å framme...dvs sei at eg isje e så flinke å kjøra...d visste vel alle...men og at oppkjørselen vår e litt fæle..å når du isje he servostyring e d sje så lett å kjøre ut der..litt trongt kan du sei..så då blir d litt skrabe...

til Tine

2006-12-17T22:58:00.000+01:00

I dag har jeg hatt verdens absolutte mest fantastiske dag på jobb! Første dagen på sikker nesten 2 måneder har vi hatt blå himmel, frost og litt tåke... Til vanlig hadde jeg nok sittet inne mesteparten av en slik dag, men i dag har jeg vært ute på jobb hele dagen! Og når jobben går ut på å sminke små søte barn med røde kinn og fregner, for deretter ta bilde av dem, gi dem presanger og gå rundt juletreet med dem, ja da kan vel ikke dagen bli så mye bedre! Spesielt ikke når en er omringet av en million julelys (og det er ikke en overdrivelse men et nøyaktig tall!!), tusen juletre og høystakker (det kan nok være en overdrivelse, men det er nokså mange..) tusen små julenisser, korpsmusikk (julesanger :)), og snø (okey da så er det bare bobler/skum, men i dag var det så kaldt at det nesten frøs til snø ;))

jeg måtte jobbe 2 dager i julenissens hemmelige verden i kongeparken i år også... blir vel aldri ferdig med det stedet, eller hva sier du Egil :P?

Men selv om jeg har hatt en fantastisk dag, skulle jeg egentlig ønske at jeg kunne vært hjemme i dag å snakket med Tine i telefonen noen timer, for jeg regner med du er ute å feirer dagen din nå......menmen, me får ta d i mårå vennen! Legger ut bilder av bilen min...de er ikke så bra.for det var litt mørkt...og den nye høye madrassen min som stikker en meter opp over senga (okey..det var en overdrivelse) og som jeg første natta var livredd for å dette ned fra...og som jeg en gang sist uke faktsik datt ned fra!! :O

Leif Arne, må nok skuffe deg med bilbildene...om det nå enda hadde vært så vel at jeg bare hadde krasjet den gamle bilen et par ganger, den var der så mange bulker på fra før av at en krasj fra og til egentlig ikke spilte så stor rolle... men nå har far kjøpt en ny bil, og den gamle er solgt for knoksepris til en kamerat... men jeg skal se om jeg ikke finner noen bilder av den taipa støtfangeren, så skal jeg poste dem en annen gang..

her e den høge madrassen på mitt sinnsykt fine, ryddete rom...hehe..i mårå ska eg pynta t jul trur eg...må meste d nå!

hmm...nå klarte eg visst isje å få lagt ut bilde av bilen ligavel..jaja..får prøva igjen litt seinare, men de komme!

Til Tine!

2006-12-17T02:03:00.000+01:00

I god Tine-tradisjon, vil jeg nå, midt på mørkeste natta, skrive noen velvalgte ord om min kjære bestevennine, SSTTWÅ, som i dag fyller 20 år! Tine og jeg har kjent hverandre så godt som hele livet. Hvis en ser vekk i fra de to siste åra, er det bare en bratt fæl bakke, noen svetteperler på ryggen og et par minutter som har skilt oss. For akkurat et år siden lagte Tine pepperkakehus hjemme med venner på Ålgård, mens jeg sov i en toppleilighet med utsikt over Copacabana i Rio de Janeiro. I dag sitter jeg her hjemme på Ålgård mens Tine enten er i Hollywood eller Florida hvor hun jobber i Dinsneyworld.... En ting er sikkert...bestevenninner er ikke skapt for å være så langt vekke fra hverandre...

Jeg og Tine har ikke alltid vært beste venner...For det meste har vi vært nokså stygge uvenner... Da vi var små bet vi hverandre, (dvs jeg mener ennå det var du som bet meg, mens du mener vel fortsatt at det var jeg som bet deg?) og mesteparten av barne- og ungdomsskolen gikk med på baksnakking og hating av hverandre...Jeg vil helst slippe å nevne alle de forferdelige tingene jeg har sagt, tenkt og gjort mot deg...

Men heldigvis så skjedde det noe, som vi selv har sett på som en liten inngripen fra Gud i våre liv. En gang i slutten av 10.klasse må vi vel plutselig ha blitt nokså gode venner (vi har febrilsk søkt gjennom skoledagbøkene våre for å finne hvorfor og når og hva som egentlig skjedde, uten å egentlig finne noe bra svar..) for på yrkesmessa gikk vi plutselig sammen. Der lovde jeg Tine å hjelpe henne med karakterene for å komme inn på dans på lundehaugen, og etter den dagen følgte det mye flåklypaspilling, postsortering og litt matteeksamenslesing, og plutselig var vi bestevenninner. Det var vi i allefall i første videregående, selv om vi da var skilt på to forskjellige skoler... I allefall pugget jeg alle navnene i klassen til Tine (det er mer en jeg kan si om klassen jeg går i nå...), klassen som altså var danseklassen på lundehaugen dans. Flåklypespil..erhm..jeg mener lesinga av matten til eksamen hadde altså hjulpet Tine til å komme inn på dans!

Det som er så spesielt med dette, er at hvis ikke Tine hadde kommet inn på dans, hvis ikke vårt bitre uvennskap plutselig på en merkverdig måte hadde snudd seg til et vennskap slik at jeg fikk hjelpe henne med de gode karakterene, hadde ikke Tine møtt sine kristne venner i danseklassen, Tina, Mie og Renate, og da hadde nok heller ikke de tatt oss med på Jesus-festivalen og Arena, hvorav Tine faktisk møtte Jesus og ble frelst, og et år etterpå følgte jeg også med på lasset og ble kristen! Og hvis ikke jeg hadde blitt kristen...vel da hadde jeg nok aldri reist til Brasil, aldri gått på mhs, aldri jobbet i Baptistkirken... Rett og slett aldri fått et liv sammen med Jesus i evigheten... Derfor setter jeg vennskapet vårt så utrolig høyt, fordi jeg har sett og forstått at Gud lot oss bli venner for at vi skulle få lov til å finne sannheten, veien og livet.. Og jeg er evig takknemlig for at du holdt ut med meg det første året ditt som kristen, da jeg var den verst tenkelige bestevenninne å ha som et nyfrelst uvitende barn, en bestevenninne som satte spørsmålstegn med alt innenfor kristendommen, som den søkende, nyreligiøse, asketiske gnostikeren (får litt fine ord på det når en studere KRL...) jeg var... Jeg er utrolig takknemlig for at du stod fast på ditt, at du ba for meg, at du hørte på meg og at du til slutt førte meg til Jesus!

Men Tine er selvfølgelig så mye mer enn bare et middel som førte meg til Jesus. (selv om det i seg selv ikke er så lite det da..) Tine er den som har overlevd skravlinga mi på bussen hver morgen i et par år når alle egentlig bare vil sove. Tine er den jeg har delt ufattelig mange nattetimer med, enten i svingen under stjernehimmelen i en dyp filosofisk samtale, på rommet ditt foran TV-en med en heller dårlig film snurrende på skjermen (husker du den Kina-filmen?), badende i edlandsvannet eller i bilen min da vi ba sammen....savner å be sammen med deg!! Tine er den jeg fikk katten min Molly av! Tine er den jeg har spilt legoracer sammen med til dundrende s-club 7 musikk, Tine er den jeg har lagt uttallige typer snøhytter med i snøen, Tine er den jeg kan snakke om absolutt alt med, Tine er rett og slett bare en veldig god venninne! En venninne jeg deler utallige minner med! (aborea, women in white, mølleren, kongeparken, arena, impuls, latterkramper, gulerotkaka mi, muffins, olsens årnesentral, krokket, basketball...osv)

ok, hvis du ikke heter Tine nå, kan du egentlig bare slutte å lese nå, for dette blir vel egentlig mer direkte til Tine..og kanskje skulle jeg heller sendt det på en mail... :S menmen..

Tine, kjenne at eg savne deg någe sinnsykt! Savne å snakka med deg, klemma rundt deg, finna på crazy ting samen med deg og gå med lige klær som deg! Nå syns eg me he våre litt for lenge vekke fra kvarandre...vett på en måde at alt med he gjort å sånn me he hatt det fra nå av bare komme t å ver goe minne, d kan aldri bli det sama... Men samtidig håbe eg at me snart med kan få ver på same plassen igjen jallefall, sånn at med kan finna på nye ting samen, drømma i samen og snakka i samen igjen...

Du e ei fantastiske jenta! Merke at eg savne någen som deg, som alltid e der uansett, som alltid blir med å spele krokket uansett om det e eksamen dagen ittepå! Savne utrulig masse samtalane og drømmane våre! Digge deg for den supersosiala, gøyala jentå du e! For alt det løgna du finne på! Digge at du e ærlige å utrulig sjølsikker! Digge brannen du hadde for å gjør Jesus kjent! Du e den så gjørr meg så utrulig redde t tider...(som f.eks. når du sykle uten å holda hendene på rattet..) Men som regel gjør du meg bare så utrulig glae!

akkurat nå sitte eg å grine...sånn så eg gjorde for et år siden og når eg va i Brasil...eg har såde å sitt på bilde av oss..vett du ke..eg vil at du ska komma tebage...savne någen å ta bilde med...savne akkurat deg akkurat sånn så du e vennen! håbe eg får snakt med deg i løbe av dagen! (e på jobb i kongeparken fra hall 12-hall 8) love å legga ut et bilde av den "nye" bilen min i løbe av dagen, så eg forresten allerede he klart å krasje litt både framme og bag... :S og den høge nye madrassen i sengå, så eg he dotte ut av ei gång... 0: ellers går eg i helgå me ei blåe slags juksedongribuksa så eg fekk av deg ei gong! ;) Å så håbe eg d gamla nr ditt funke ennå, for eg he bedt litt folk om skriva melding t deg ;)

utrulig glae i deg vennen! savne deg!

Fica com Deus! e Q Ele te abencoe demais!!

hvor er alle heltene?

2006-12-13T11:45:00.000+01:00

Om gamle damer kan rolse litt inni mellom, kan en også i deres tanker sjeldne noen gode refleksjoner. Selv om jeg vel heller ikke bør si også, for det er vel heller spesielt hos dem en kan forvente oss en del smarte tanker. Vi har i allefall en del gode grunner til å respektere dem ganske så høyt og kanskje også høre litt mer på dem. De har tross alt levd noen år lenger oss (ganske så mange faktisk), og for de av oss som synes det kan gå litt tregt i svingene hos gamle mennesker (de minner av og til (u)hyggelig om ringenes herres enter eller var det anter?:S de gamle, store, søte, fantastiske, diggbare trærne) har disse gamle mennesker tross alt overlevd et race av en utvikling som få av oss kan fatte og forstå. Selv river jeg meg i hodet over min nye mobiltelefon, selv har mange av disse gamle gått fra at et julekort i året var eneste kontakt de hadde med noen familiemedlemmer (fordi de verken hadde pc, telefon, mobil, tv osv) til å taste sms-meldinger daglig. Tidene har forandret seg, og det er ikke rart at de gamle ikke alltid henger like godt med i svingene når barnebarna egentlig synes de er litt njub (fordi som følte de datt litt av i svingene selv der ja..er njub en forkortelse av newbeginner, og min lillebrors favorittkallenavn på meg...) når den gamle ikke helt forstår dagens prat om sms, gps, msn, wow, lol, glhf osv, surrer rundt for alvor...

Men jo altså..poenget var at utviklingen har de siste hundre årene godt i lysets hastighet, og ikke i alle tilfeller har utviklingen ført til noe klart bedre enn det gode gamle... Og i dag forstod jeg plutselig noe av det min kjære Farmor har mast om lenge. "Det er så få mennesker ute i gatene for tiden," sier hun hver gang vi er på besøk. "Er aldri naboene ute hos dere heller nei," sier hun hver gang hun er på besøk hos oss. Og det er jo ganske sant, hvor er alle heltene? Hvor er småguttene som leker indianer og bygger hytter i skogene? Hvor er småjentene som sykler i gata i den tro at de rir på de flotteste hester? Hvor er nabokona som kommer for å "låne en kopp sukker" men egenltlig bare skal fortelle videre litt bygdesladder? Hvor er mannfolkene som sitter i gata med en ølflaske i hånda og ser på damene som går forbi? Eller hvor er egentlig de vakre damene som skulle ha gått forbi? (ok...de to siste der er vel kanskje ikke helt idealet da...men i alle fall i Brasil er dette et nokså vanlig fenomen, der folk faktisk holder seg mer ute på gata enn oss..)

Og i dag kom Farmor med et slags svar på dette spørsmålet...hun pekte nemlig både på avisa og tv-en og sa: "det er så mange mennsker her!" Der er alle mennesker. På en skjerm, i et blad. Der er det vi møter mennesker i dag. Ikke rart at Farmor reagerer. Det burde vel også vi gjort! Mennesker i dag ser du på TV, ikke i gata. Mennesker i dag leser du om i Se og Hør, det er ikke lenger nabokona som kommer innom med dagens sladder. Venner i dag møter du på msn, ikke på byen. Meninger i dag skriver du på bloggen (å ja..jeg er en stor synder her selv), du skråler dem ikke ut på en lokal pub. Beskjeder i dag gis over en sms, ikke over telefonen. (som i allefall er litt mer personlig). Eventyr i dag leser vi om i en bok, vi hører dem ikke av landsbyens forteller rundt et knitrende bål...

Ok, jeg vet, jeg overdriver en liten smule. Men dere ser vel også hvor vi kanskje er på vei? Gata blir tommere og tommere og kontaktlista på msnen blir lengre og lengre...

Jesu bursdag!

2006-12-10T00:41:00.000+01:00

Vi nærmer oss en heidundrende bursdagsfeiring, der bursdagsbarnet faktisk ikke er verken meg eller deg, men Jesus. I år er tredje året jeg feirer bursdagen til Jesus som en venn av Jesus. Andre året jeg feirer den i Norge. Tidligere har jeg vel vært som de fleste andre er, en innbudt gjest, for vi er vel alle inbudne, men mens jeg menget meg med alle de andre gjestene i bursdagsselskapet, fikk jeg aldri helt med meg hvem bursdagsbarnet var! Eller jeg visste det vel, men jeg kjente Ham ikke, jeg visste ikke hvem Han var. Kanskje følte jeg det som så mange andre at det var jeg som hadde bursdag, det var da tross alt jeg som fikk gavene...

Men for ca to og et halvt år siden møtte jeg bursdagsbarnet. Og det fantastiske er at bursdagsbarnet faktisk klarer det jeg aldri klarer når jeg feirer bursdagen min med å ha åpent hus, han klarer å bli kjent med oss alle. Han har alltid tid til oss alle. (hvor mange venner har du som er slik? jeg har toppen to..) Han elsker oss alle. Han kjenner oss alle inn og ut og kjenner hvert hårstrå på hvert hode, hver rastløs storetå og hver lykkelige forelskelse. Han kjenner hver tunge tanke, en hver misunnelse, en hver løgn, en hver stolthet og en hver sjokoladeoppslukenhet. Han passer på oss alle.

Og med en annen glede enn før, selv om jeg selvfølgelig alltid har elsket julen, får jeg tårer i øynene og en varm god følelse inni meg når jeg synger julesanger, pynter juletre og hører juleevangeliet. For nå kjenner jeg jo bursdagsbarnet. Jeg forstår hvor utrolig fantastisk det er at Gud ble menneske, at Gud nedverdiget seg selv og ble et svakt lite barn, og ble som oss, og ble Jesus. Født, ikke skapt, av Gud. (der kom dogmatikken inn ja... ) Og jeg forstår hvorfor denne bursdagen selvfølgelig må være større enn både min og din bursdag.

Men så er det nå en høyst spesiell og uvanlig bursdag også. Det er nemlig få av oss som ber bursdagsbarnet om en ønskeliste, og enda mindre som faktisk gir gaver og kort til bursdagsbarnet. Og joda, man skal ikke glemme at man synger for bursdagsbarnet, og har en hau med fester for han, selv om han nok selv hadde foretrukket om julebordene hadde skiftet navn, fordi de fleste av dem ikke akkurat har som mål og feire bursdagsbarnet, men vel heller seg selv..

Men så er det jo også nettopp dette som er så spesielt med denne bursdagsfeiringen. Det er ikke bursdagsbarnet som får en gave, det er bursdagsbarnet selv som kommer med den største gaven av dem alle! Den gaven som jeg mottok for 2 og et halvt år siden. Gaven som er fint pakket inn i kristne liturgier, normer og tradisjoner. Den største gaven en kan få. Nemlig Guds nåde, kjærlighet og fred. Nemlig et liv i evighet sammen med vår Far, der vi alle var skapt til å være. Der det ikke finnes noe ondt, men bare er godhet. Den gaven som gir oss grunn til å stryke alle vanlige ønskelister, fordi gaven innebærer en utrolig vakker leveregel: Herren er min hyrde jeg mangler ingenting.

God jul!

ps: håper du også kjenner bursdagsbarnet, det gjør både julen og livet noen hakk bedre, dessuten er det vel logisk å kjenne bursdagsbarnet når en først feirer bursdagen så iherdig... Han har tid til deg også altså, så han venter egentlig bare på at du skal si de "magiske" ordene, Jesus, jeg tror på deg, jeg tror du er Guds Sønn, og jeg tror på at du døde for mine synder, for at jeg skulle få et evig liv sammen med deg...så enkelt..så vanskelig..

pps: kanskje vi bør prøve å gi Jesus også en bursdagsgave til jul?

enda mer utvidet ønskeliste ;)

2006-12-06T23:30:00.000+01:00

Sett inn pengene du ellers ville brukt på å kjøpt julegave til meg for på kontonr: 6318 09 53878. Da går pengene til strømmestiftelsen, hovedsaklig da til mikrofinans, altså smålån til fattige mennesker slik at de kan få en sjanse til å komme seg litt oppover i denne verden!
gavekort på masajetime (hmm..ja...jeg hater egentlig masaje..men i følge fysioterapeuten er visst skuldrene, nakken og ryggen min nokså stive...)
en litt stor veske
noen vil kanskje si et belte :P (så jeg slipper å bruke far sitt...)
klær generelt...
et stort badehåndkle
en bibel type kings james utgaven kanskje...
hmmm...jeg skal se om jeg finner noen bra bøker også som ikke er pensum..hehe...noen som har noen gode anbefalinger?
en liten paraply
cder...typisk rolig instrumental musikk (f.eks. klassisk), et eller annet gøy musikk jeg kan høre på i bilen....salmecd (ikke samle) kanskje wow...?
de andre har halvveis overtalt meg til å ønske meg bestikk og tallerkener og glass og andre utflyttingting...så jo..men jeg flytter ikke ut ennå!!
akrylmaling
grå statoil termos, slik at jeg kan fylle på gratis kakao til vennene mine også ;)

blir generelt glad for det meste!

hva skal jeg bli når jeg blir stor?

2006-12-04T22:07:00.000+01:00

Jeg hiver meg på Ingeborgs ide om å ha litt idemyldring med dere om hva jeg skal bli når jeg blir stor...her er de forslaga som går å virrer rundt i hodet mitt: (ikke i prioritert rekkefølge!!)

prest (det vil si i den norske kirke...det vil si at jeg blir værende i stavanger for å studere)
kateket (det vil også si i den norske kirke, men da må jeg studere to år i oslo :S)
pastor (det vil si i en frimenighet, f.eks. en baptistmenighet :) da må jeg pendle to år til Oslo og studere på salt)
pastora (dvs i Brasil, en kvinnelig pastor i Brasil..)
ungdomspastor/arbeider (hmm...da blir det nok også salt)
misjonær (i Brasil? i Mosambik? der snakker de også portugisisk! hva studerer jeg da? blir jeg da teltmaker misjonær? i så tilfelle hva slags telt skal jeg lage? kanskje 12-mannstelt med innebygd kart og gps, elle kæ seie du Tine?)
bistandsminister (for å legge lista litt høyt..)
politiker (da mener far og mor at jeg kan forandre verden, hmm..en kristen sv-politiker...skummelt, men fortsatt bedre enn samarbeid med frp?!)
bistandsarbeider (da tar jeg utviklingsstudier og henger meg på resten av Hald-folka i planen om å redde verden)
journalist (min ungdomsdrøm...da må jeg lese aviser...blæh...)
forfatter (min barndomsdrøm...jeg skal nok skrive en bok uansett en gang. ;))
lærer (på en videregående skole i spansk, KRL og samfunnsfag/sosiologi...så tilfelle må jeg kanskje også lese aviser?? så tilfelle reiser jeg et år til Bolivia å lærer spansk og besøker Brasil :D)
eller kanskje jeg bare skal flytte til Brasil, gifte meg og bosette meg i slummen og jobbe på et barnehjem/dagssenter/kirke der... (så tilfelle vil jeg lære capoeira!!)
50% som teaterlærer (da kan jeg gå et år på en vanlig høyskole med vanlige mennesker og være aktiv i laget et år)
arbeide med innvandrere i Norge (da må jeg begynne å snakke pent..bokmål...blæææ)

Målet er uansett å redde verden!!

hmm...eller kanskje målet er å være så ydmyk at jeg ser at jeg ikke kan redde verden. Tenk så heldig jeg er som her kan velge på øverste hylle, og målet mitt er egentlig bare å få den mest innflytelsesrike jobben jeg kan få. Den som på best mulig måte kan være med å forandre mennesker og forhold i verden til det bedre...Om det så er som politiker hvor jeg forandrer systemer, eller som lærer eller pastor hvor jeg forandrer mennesker.

Jeg kjenner kristne, gode mennesker som jobber med å veie middagsmaten til sultne brasilianere som spiser lunsj ute på en av de mange self-service restauranter, hvor du betaler noen få kroner pr 100 gram. Hvilken meningsfyll jobb er det? Men jeg kan vel på ingen måte si at denne dama her ikke kan ha et like menigsfylt liv som meg (som da selvfølgelig ender opp med å bli bistandsmister ;)

Nei, målet må bli å være så ydmyk at jeg kan jobbe på et lite supermercado i Vicosa og pakke varene oppi handleposene til kundene (eller gjestene da..) og ha tro på at Herren fortsatt er min hyrde og jeg fortsatt ikke mangler noen ting, at det er Han og ikke jeg som har makt til å frelse, og at det er Han og ikke jeg som skal fullføre løpet. Dessuten er det ikke hva du gjør men hvordan du gjør det som er det viktigste. Et hvert yrke (nesten iallefall...) kan ære Gud, i et hvert yrke har du muligheten til å vise kjærlighet og omtanke for dine medmennesker og overalt du er er du et lys i verden.

Ønskeliste

2006-12-04T21:58:00.000+01:00

Sett inn pengene du ellers ville brukt på å kjøpt julegave til meg for på kontonr: 6318 09 53878. Da går pengene til strømmestiftelsen, hovedsaklig da til mikrofinans, altså smålån til fattige mennesker slik at de kan få en sjanse til å komme seg litt oppover i denne verden!
gavekort på masajetime (hmm..ja...jeg hater egentlig masaje..men i følge fysioterapeuten er visst skuldrene, nakken og ryggen min nokså stive...)
en litt stor veske
noen vil kanskje si et belte :P (så jeg slipper å bruke far sitt...)
klær generelt...
et stort badehåndkle
en bibel type kings james utgaven kanskje...
hmmm...jeg skal se om jeg finner noen bra bøker også som ikke er pensum..hehe...noen som har noen gode anbefalinger?

om eksamen, gamle, golne koner og menn og sånn

2006-11-24T00:24:00.000+01:00

Jeg takker Gud og fysiotereapauten min for at jeg på onsdag klarte å skrive en 7 siders lang eksamen på maskin, etter først å ha skrevet ut tre kladdebøker med notater. For et halvt år siden satt jeg storgråtende på bussen fra stavanger til mandal, fordi legen sa at det ikke fantes håp for hendene mine. Etter å ha skrevet et ord hadde jeg vondt i en dag etterpå. I dag, to dager etter eksamen, er jeg uten smerter, og med stor glede har jeg tatt fram mine gamle mediekunnskaper og lager nå brosjyrer og innbydelser for kirken. Herlig!

Har egentlig hatt en nokså innholdsmessig dag...

Klippet meg for første gang siden Brasil! :S

Var på bønnemøte i kirken med de gamle damene på Ålgård. Dette er virkelig en del av de høydepunkteneman har i løpet av et år, i og med at det ikke er så ofte jeg får være med dem. Men å se at gamle damer er så brennende i troen som disse damene er, gir meg håp om at også jeg kan klare å stå løpet helt ut. Dagens ungdom, dere skulle visst hvor mye disse gamle ber for oss ungdommer! Kanskje burde vi bett litt for dem også, en skal huske på at de sliter med både den ene og den andre sykdommen....

Var på lovsangskveld på misjonshøyskolen. hmmm...jeg sliter litt der altså... Så vanskelig å se at Gud er den samme, på skolen, på ungdomsmøter i babben og på bønnemøter med de gamle koner. Så altfor lett det er å henge seg opp i formen! Hvorfor i all verden må jeg stå for å lovsynge Gud? Han hører da like godt om jeg sitter. (som jeg forsåvidt klarer utmerket på et lovsangsmøte i babben en kveld jeg er trøtt i beina..)Likevel irriterer meg det grenseløst at en ikke lovsynger Gud stående på misjonshøyskolen, og i respekt for de som satt bak meg ville jeg helst ikke reise meg heller. Men det som irriterer meg mest er at irriterer meg over at jeg ikke kan reise meg å lovsynge! Hvorfor ikke bare tilbe Gud, han fortjener da det uansett!

Iallefall hadde en gammel grå mann en veldig bra tale om å ikke fremheve seg selv, noe han selv var et utmerkende eksempel på. En gammel grå mann det nok aldri hadde falt meg inn å se to ganger på. Og der satt jeg sminket og nyklipt med et tonn med spray og skum i det liksom "krøllete" håret mitt og tenkte, med en smule dårlig samvittighet fordi jeg faktsik ønsker at folk skal se meg, at gid jeg bare var en slik gammel dame som mine kjære bønnevenner fra morgenbønnen min. En gammel dame er liksom søt uansett om øynene er skjult bak tusen rynker, håret er grått og tynt og klærne (vel ja...alle vet hvilke klær gamle koner bruker...kan ikke forklares, men er nok allerede oppdaget) Mine bønnepartnere i dag er så absolutt tusen ganger vakrere enn oss sminkte ungjenter med stramme bukser og påsveist kinesisk hår. Med en snodig hatt på hodet, et blomstrete sjal og en bibel hånden slår de i mine øyne en hver supermodell. Og med et brennende omsorgsfullt hjerte ber de for oss ungdommer og sine gamle, syke venner og ektemenn, leser de i andaktsboka hver morgen (selv om de synes det er vel tidlig å måtte stå opp til bønnemøte klokken 10, har de alltid et bibelvers å dele fra morgenstunden sin med Gud) Nei, litt heder og ære til de gamle grå! Det fortjener de!! Vi har mye å lære, og et håp å se fram til :)

twist ;)

2006-11-20T16:20:00.000+01:00

Jeg kjenner en urolig følelse i magen som sier meg at jeg kanskje så smått begynner å bli voksen. Jeg har enda ikke begynt å drikke kaffe, men jeg har fått en spesiell kjærlighet til twist, en snopepose som jeg i hele mitt liv har ristet på hodet over å tenkt noe slikt som, hallo voksne dumme mennesker, hvorfor kjøpe twist når 90% av sjokoladene ikke er gode, hvorfor ikke holde seg til melkesjokolade?

Helt til en konfirmant tok med seg 2 poser twist til konfirmantundervisnniga (og jeg må innrømme jeg tenkte samme tanken...) men for en spenning og nytelse...alle grabbet til seg sin favoritt (hva er din? min er noen gule noen...karamellkrisp tror jeg, før var det lakris..) Og etter et kvarter ble bare bananene liggende igjen... Jeg elsker herved twist! Det er godt!

Det rare er at i min familie er vi veldig twistutradisjonelle, for noen matmomser i familien liker alle sorter like godt (det er ikke meg...) så det blir ikke liggende igjen verken en hau med kokos, bananer eller marsipan....de bare forsvinner alle sammen samtidig...

I dag så jeg at det er nok min kjære bror som er årsaken til det...

(alt en kan skrive om når en egentlig bør øve på eksamen...)

vennekveld med Tinevennen ;) savne deg!!

2006-11-17T22:31:00.000+01:00

Bibellesning i Brasil

2006-11-17T17:29:00.000+01:00

Leser om bibellesning i Brasil. Det er pensum til eksamenen min! Fytti grisen vi har mye å lære!! Hvorfor har vi stoppet å lese bibelen her i Norge? Hvorfor lar vi den høylærte presten forkynne ordet, uten å ta med bibelen i kirken for å lese det selv! Leser du som kristen i Norge bibelen hver dag? Som plikt da? Eller lar du den gå inn i livet ditt?

Hvor mye går taler, andakter, cellegrupper, personalmøter, strategier osv. i din kirke utifra bibelen?

I Brasil er en ungdomsgudstjeneste et møte der en leser en bibeltekst sammen og snakker om den! Det står det respekt av! For evangeliet er kraften til frelse (hadde jeg vært innhugga brasiliansk bibelleser hadde jeg som teologistudent med kommende eksamen i bibelen husket dette bibelverset litt mer korrekt, men poenget er, det er bibelsk å lese bibelen!) Hva er vel vår tro uten ordet?

a biblia no Brasil

2006-11-17T17:17:00.000+01:00

Quando despudi Brasil, prometi q ia levar uma coisa pra Noruega, a biblia. Acho q na verdade so levei saudade...

Vcs no Brasil tem um jeito de ler a biblia junto, estudar a biblia junto, entender a biblia junto. E tb faz a biblia viver nas suas vidas.

Aqui o pastor fala da biblia (as vezes ate ler um versiclo ou um capitulo da biblia). Aqui a gente tem grupos biblicos sem levar a biblia. Aqui a gente vive uma igreja, quase sem usar a palavra de Deus.

To lendo um livro pra meu exame, de estudos biblicos nos grupos basis na igreja catolica do Brail. To lendo do Carlos Mesteres.

E tao estranho tentar aprender ler a biblia dos catolicos!!??! E tao naturalmente aprender ler a biblia dos brasileiros!!!! E tao triste que eu esqueci que eu ia levar a biblia pra Noruega!!

Mas agora vou tentar de novo...ora pelo nosso pais...q nos vimos a allegria de ler a biblia junto!

fortsett og be!!

2006-11-14T21:51:00.000+01:00

Jeg var oppe i skyene
Jeg var Moses som skulle føre Israel ut av Egypt
Jeg skulle redde verden
Det skal jeg ennå
Men noen har fått meg ned på jorda igjen
Og for en gangs skyld skal jeg høre på dem
Selv om jeg gjør det med tårer i øynene og en vond klump i magen
Jeg ville jo bare hjelpe
Vil jo bare hjelpe
Men nå kan alle dere som ristet på hodet le godt ut
Og så kan foreldrene til barna gråte litt til

For jeg har gitt opp
Jeg kan ikke starte en fadderorganisjon
Ikke enda...
Ikke som heltidsstudent med heltidsjobb
Jeg kan ikke ta ansvar for så mye penger
For så mange mennesker
For et så langsiktig prosjekt

I denne verden finnes det over en milliard bedende, sultende øyne
Heldigvis finnes det en del hjelpeorganisasjoner også
Vel etablerte hjelpeorganisasjoner
Som vet hva de driver med
Som vet hvordan de kan bruke pengene best

Jeg kan ikke stå ansvarlig for dette
Jeg bevarer min iver
Min glød
Med at vi må gi
Men alle trenger de pengene like mye
Selv om et prosjekt på vei til nedleggelse som jeg til og med har besøkt frister mest å hjelpe
Ser jeg at vi til nå gjør bedre med å støtte eksisterende organisasjoner

Men ikke gi opp folkens
Det er makt i foldende hender!
Fortsett og be!

Fortsett og gi!!

Ønskelista bør fortsatt være et kontonummer til en bra orginasasjon

ÅRRHHH...dumme dumme dumme fornuftige, langsiktige, rasjonelle tanke!!! skulle så gjerne hjulpet!!! Men vi kan fortsett hjelpe så mange andre...

et forslag...

2006-11-12T14:28:00.000+01:00

Et forslag til en fadderordning. (jeg skal klare å finne ut en måte å gjøre det på...angående å føre penger over til Brasil og slikt...) Men altså, jeg vil gjerne se hvor stor interessen til å være med å hjelpe er. Som sagt, er vi 60 som betaler 100 kroner i måneden er vi der. Du kan foreksempel velge deg en sum:

50 kr pr måned (dette tror jeg alle kan klare, det er bare snakk om å droppe å kjøpe mat i kantinen 2 ganger i måneden...)
100 kr pr måned
150 kr pr måned
200 kr pr måned
250 kr pr måned

Du kjenner din egen økonomi, du vet selv hva som er en tiende av det du tjener! Og så spør du alle dine venner og famile og kjente om de vil være med! Jeg har besøkt prosjektet og går god for at disse pengene kommer til å bli brukt på best mulig måte. Og så gir du beskjed hvis du vil være med å hjelpe (ingenting bindende, for vi er vel enda i idefasen på noe som kan bli stort...), så skal jeg sjekke forholda for en fast giverordning...

innsamlingen er i gang..

2006-11-12T01:35:00.000+01:00

jaja.. hvem vet...kanskje er det virkelig mulig å hjelpe. I dag samlet vi inn ca 2600 kroner i kollekt på impact (ungdomssmøte) og skal sende alle til barnehagen i Rio. Planen er å lage en veldedelighetskonsert i januar, og folk snakker om å ha bingo en kveld. Kanskje basar? Spillekveld med inngangspris på 50 kroner... Kanskje noen vil bli faste givere? Hvem vet...går vi sammen kan vi klare det! Får vi i gang flere mennesker er det lettere å samle inn penger blant rike nordmenn enn fattige brasilianere, det burde i alle fall vært det, selv om de fattige på et vis har det med å gi mer enn de rike.

Fortsett å be, og gi beskjed hvis du vil være med å hjelpe!

...til disse...

2006-11-11T11:43:00.000+01:00

Hehe...gode gang Eli, her starte du din egen fadderorganisasjon...jaja...Her kommer bilder av barna fra barnehjemmet.

Klarer vi å samle inn 6000 kroner i måneden?

2006-11-11T00:19:00.000+01:00

Hvis jeg ikke husker feil har nordmenn økt handelsmengden dette året med 7 %. Sist jeg sjekket naturfagsboka eller bibelen kunne jeg ikke finne noe om at mennesker rent fysisk får et større og større behov for mer saker og ting, selv om en helt klart ser at vi sosialt sett tror vi trenger dette. Dessuten er det global oppvarming som er problemet foreløpig, ikke ny istid, så kanskje vi overlever uten 15 gensere og 5 par med vinterstøvletter?

Forskere sier vi nå har jul hele året, og at når julen ringer inn i november vil alle grenser sprenges, igjen. For hvert år som kommer kjøper vi mer og mer. Og det er jo ytterst nødvendig, det ser vi jo alle. Hva ville vel skje hvis julefeiringen ble ødelagt av at gavene ikke rakk helt opp til juletreet og dekket over hele det nedslitte juletreteppe? Eller hvis julekjolen fra i fjor blir brukt om igjen de to neste åra, selv om den lilla fargen og de store pusjene som var så inn i fjor er absolutt helt ute i år? Det er jo heller vanskelig å se at en vanlig nordmann kunne overlevd under slike forhold!

Det rare er at så mange andre av verdens befolkning klarer seg helt fint uten lilla julekjoler, hjemmekinoannlegg og et juletre fylt opp til randen. I allefall i dag, så får vi da heller se hvor lenge det varer. Fordi det er vel ingen hemmelighet at selv om vi nordmenn sier ja takk til global oppvarming (hvem er vel ikke lei av kalde vintere, høy strømpris og enda surere sommere?) er det de svakeste i denne verden som først vil få hjemmene sine oversvømt, og da snakker jeg ikke om julepresanger, men av en flodbølge som nettopp ble utløst av blant annet vår koselige julehandel.

Eller hvordan var nå dette her? Nå er det et år siden jeg selv feirte jul i Norge, og jeg må ærlig innrømme at hvis du reagerer på at det var tidlig å begynne med julepratet i november, pleier jeg å være helt enig, men akkurat i år savner jeg slik den norske julen at jeg reagerer sterkt på at jeg ennå ikke har sett en eneste julenisse i butikkene. Håper ikke julenissene også har tatt ferie i Brasil og lært seg teknikken å komme for sent. Men selv om jeg gleder meg som et lite barn, husker jeg noe om at julehandelen folk flests øyne ikke er så innmari koselig, men heller et rent kav og stress, der jeg vel ikke er den første til å si at julebudskapet har druknet i en hau av gavepapir. Og de to beste tinga med å feire jul i Brasil var at jeg ikke kjøpte mer en tre julegaver og fikk vel toppen flere en små jule og bursdagsgaver igjen. Og tro meg, det var familien og vennene, maten og snøen jeg savnet, ikke det overfylte juletreet. Derimot fikk de få små gavene jeg fikk en ekstra stor betydning. Men og ikke få flere en 7 julegaver, det må vel ødelegge den gode, norske, koselig juletradisjonen dere, ja for all del, den skal jeg ikke ta fra dere.

Men jeg vil gjerne fortelle om noen små barn som vil bli tatt fra noe denne jula. En barnehage i en kirke i Rio de Janeiro må etter 10 år nå stenges av. I barnehagen møter hver dag 64 barn opp. Barn som foreldrene ikke gidder å ta seg av. Barn som blir slått. Barn som ikke får annen mat i løpet av dagen enn den de får i barnehagen. Barn som opplever foreldre som slår, krangler, drikker og er utro. Foreldre som ikke bryr seg. Heldigvis finnes det noen som bryr seg. Du er kanskje en av dem? Jeg har selv besøkt denne barnehagen. Jeg har selv sett hvordan disse barna får en mulighet til å få et bedre liv, fordi de får mat og kjærlighet. Fordi de får høre om Jesus. Fordi de kanskje kan slippe å bli som sine egne foreldre, som ikke fikk den hjelpen de trengte som små barn i en stor farlig slum.

Det er selvfølgelig snakk om penger. En pengesum som der nede er enorm, en pengesum som for oss ikke er fullt så uoverkommelig. Hver måned koster det ca 36 000 kroner å drive barnehagen for de 64 barna. Dette dekker mat, lønn til lærerne, elektrisitet, lokaler osv. Høres det mye ut? Jo det gjør det. Men de skaffer mesteparten av pengene selv. De mangler ca 6000 kroner i måneden. Min drøm er enkel. Kanskje klarer vi nordmenn å overleve med 4 presanger mindre under juletreet. Kanskje klarer vi å sette øverst på ønskelista: slipp unna julestresset og køen, sett heller penger inn på denne kontoen, slik at vi kan hjelpe disse 64 barna til å få et bedre liv. Det er snakk om en vinn, vinn, vinn, vinn situasjon i mine øyne.Vi må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv.

Det er bibelsk å hjelpe. Det er menneskelig å hjelpe. Det er mulig å hjelpe. Det er samme om jeg siterer bibelens over 2000 vers om å hjelpe de fattige, eller om jeg siterer blasfemeren Arnulf Øverland.

La oss gjøre noe! Ikke la oss sitte stille å se på at vårt juletre blir fylt opp mens øynene til disse foreldrene blir fulle av tårer.. det kunne vært deg....

Jeg kommer til å mase lenge. Jeg kommer til å fortsette å være tøff. Men vi må gjøre noe snart! Før det er for sent!!

I dag fikk jeg mailen av Jandira som fortalte om barnehjemmet. Jeg sa vi må prøve å hjelpe. Alt vi kan! Vi må be for dem! Det kan du begynne med med det samme!! Og så vet jeg ikke om vi praktisk klarer å samle inn nok penger. Kanskje må de stenge ned barnehagen fordi det er for sent, fordi det ikke er mulig å skaffe pengene som skal til. Det er snakk om 64 barn. Kanksje over hundre foreldre. Jeg vil tippe over 1000 tippoldebarn. Det vi gjør i dag kan hjelpe i lang tid framover.

Jeg er i kontakt med henne, og jeg får snart beløpet som mangler. Jeg klarer ingenting alene, men kanskje kan vi sammen hjelpe. Hvis ikke, hvis det allerede er for sent, anbefaler jeg deg å sette et annet kontonr øverst på ønskelisten. Det er nok av de som trenger hjelp. Skulle bare ønske det var nok av de som ville hjelpe!

Jeg er ikke så flink til å regne, men selv jeg ser at 6000 kroner i måneden er mye. Men går vi sammen 60 stykker er det snakk om 100 kroner i måneden hver. Det har vi alle råd til! Så hver så snill, spre dette videre! Kopier gjerne denne posten til din egen blogg. Jeg har ikke peiling om det er praktisk mulig. Jeg handler uten å tenke nå. Handler på det hjertet mitt sier er rett, på den eneste reaksjonen vi kan ha når vi hører om slik urettferdighet. Så hvis du vil gi, gi beskjed, og hvis vi blir mange nok med, får vi be Gud ordne dette med banken og overføringer og sånn...

Etter min mening har vi få unnskyldninger...

å ta av seg masken

2006-10-30T16:20:00.000+01:00

Hele mitt liv har jeg vel egentlig tenkt at jeg ikke akkurat har vært den vakreste jenten i klassen. Tviler på at det er så mange jenter som tenker at de er det. Likevel prøver vi vel alle å være det....Det vil si, skal prøve å gå tilbake til meg nå, jeg har siden ungdomsskolen prøvd å se penere ut enn jeg er. Sminket meg, brukt linser, prøvd å gått med litt matchy klær.

Men så skjedde det noe. Jeg reiste til Brasil, og fra dag en fikk jeg høre hvor vakker jeg var. Av venner, av gutter, av folk på gata, av gamle koner, av barna...av alle. Og i et halvt år var jeg virkelig den vakreste jenta i gata. I alle fall i andres øyne. På grunn av det blonde håret og de blåe øynene mine selvfølgelig. I et halvt år kunne jeg ikke gå ut på gata uten at de fleste gutter og menn snudde seg og sendte lange blikk etter meg. Jeg kunne ikke gå på et utested uten at noen ba om å få kysse meg. Det gikk sjelden en dag uten at en forbipasserende eller en vennine fortalte meg at jeg var bonita, linda eller gostosa...americana, beatiful...

Jeg vurderte å farge håret og bruke brune kontaktlinser. Det hadde vært så utrolig morsomt å sett uttrykket til mine brasilianske venner da ;)

Jeg begynte å tenke, hvorfor i alle dager strever vi jenter med å se bra ut alltid? Hvem har sagt at det er gøy å være vakker. Det eneste det resulterer i er at du knuser hjertene til de fleste av dine guttevenner. Ikke fordi de ble forelsket i deg, ikke fordi alle de fremmede som sendte meg lange blikk akkurat likte meg, men fordi de likte håret og øynene mine. Som ikke har noe med meg å gjøre at all!

Selv om jeg på mange måter hatet det, fortsatte jeg å gå med linser og maskara. Når kamerater kom på uventa besøk i leiligheten og jeg hadde nydusja ugredd hår, briller og ingen sminke på, hatet jeg det. Følte meg utrulig stygg.

Helt til noe skjedde... Vi hadde noen venner fra en konservativ pinsemenighet. Vi møtte en dame på busstasjonen fra denne menigheten. Hun evangeliserte. Hun fortalte oss hvordan bibelen forteller at vi jenter ikke skal smykke oss med gull og diamenter, men med den hellige ånd. Selv bruker de ikke sminke, armbånd eller smykker. De går alltid i skjørt til knærne og t-skjorter. For min del går de litt for langt, men de satte fingeren på et svakt punkt. Hvorfor kunne jeg ikke vise meg selv med briller uten sminke uten å tenke at jeg var utrolig stygg. Hvorfor må jeg bruke tid og penger på å se pen ut, når jeg hatet at all oppmerksomheten pga utseendet uansett? Det er jo innsida som teller? Dessuten er bibelen nokså klar på saken. Vær ikke bekymret for klær på kroppen. Gud er på hjertet, ikke på det ytre. osv..

Så i et halvt år nå, har jeg droppet sminken og linsene og tatt de fram i bare spesielle anledninger. Jeg har følt meg stygg ja...men samtidig er det litt befriende...

men det er en liten kamp å kjempe, og så mange ganger skulle en ønske at en bare var en gutt...

det irriterer meg at jeg må tenke på det...det irriterer meg at jeg lar det går utover det at jeg faktisk begynner å dømme andre, være misunte på de som er pene, når jeg vet at hvis jeg bare hadde sminkt meg og tatt på linsene, hadde jeg ikke sett så verst ut jeg heller...at jeg nesten ser på det som en synd å pynte meg, for det er det ikke!

Likevel er jeg litt stolt over å ha klart å ikke bry meg så mye i et halvt år. Jeg har bevist at jeg ikke er avhengig, at det ikke har kontroll over meg, at jeg kan ta av masken. Men jeg kjenner at jeg har litt lyst å ta den på igjen. fordi jeg tror ikke at mascara og linser er en farlig maske å gå med, det er bare snakk om å gjøre hverdagen litt bedre for de som ser meg, er jo mye gøyere å se på noe fint ;)

hmm...det er rare greier...men om jeg nå klarer å gidde å stå opp tidligere for å sminke meg....det tviler jeg egentlig sterkt på..så vi får se ;)

salmo 139 - salmene 139 (les den!)

2006-10-23T17:16:00.000+02:00

Senhor, tu me sondas, e me conheces.
2
Tu conheces o meu sentar e o meu levantar; de longe entendes o meu pensamento.
3
Esquadrinhas o meu andar, e o meu deitar, e conheces todos os meus caminhos.
4
Sem que haja uma palavra na minha língua, eis que, ó Senhor, tudo conheces.
5
Tu me cercaste em volta, e puseste sobre mim a tua mão.
6
Tal conhecimento é maravilhoso demais para mim; elevado é, não o posso atingir.
7
Para onde me irei do teu Espírito, ou para onde fugirei da tua presença?
8
Se subir ao céu, tu aí estás; se fizer no Seol a minha cama, eis que tu ali estás também.
9
Se tomar as asas da alva, se habitar nas extremidades do mar,
10
ainda ali a tua mão me guiará e a tua destra me susterá.
11
Se eu disser: Ocultem-me as trevas; torne-se em noite a luz que me circunda;
12
nem ainda as trevas são escuras para ti, mas a noite resplandece como o dia; as trevas e a luz são para ti a mesma coisa.
13
Pois tu formaste os meus rins; entreteceste-me no ventre de minha mãe.
14
Eu te louvarei, porque de um modo tão admirável e maravilhoso fui formado; maravilhosas são as tuas obras, e a minha alma o sabe muito bem.
15
Os meus ossos não te foram encobertos, quando no oculto fui formado, e esmeradamente tecido nas profundezas da terra.
16
Os teus olhos viram a minha substância ainda informe, e no teu livro foram escritos os dias, sim, todos os dias que foram ordenados para mim, quando ainda não havia nem um deles.
17
E quão preciosos me são, ó Deus, os teus pensamentos! Quão grande é a soma deles!
18
Se eu os contasse, seriam mais numerosos do que a areia; quando acordo ainda estou contigo.
19
Oxalá que matasses o perverso, ó Deus, e que os homens sanguinários se apartassem de mim,
20
homens que se rebelam contra ti, e contra ti se levantam para o mal.
21
Não odeio eu, ó Senhor, aqueles que te odeiam? e não me aflijo por causa dos que se levantam contra ti?
22
Odeio-os com ódio completo; tenho-os por inimigos.
23
Sonda-me, ó Deus, e conhece o meu coração; prova-me, e conhece os meus pensamentos;
24
vê se há em mim algum caminho perverso, e guia-me pelo caminho eterno.

Esse salmo aqui e tao lindo!
Podemos achar que somos pequenos..sem valor..sem sentido.
Sabemos tambem que Deus e tao grande, tao bom
Mesmo assim...Ele nos cuida
Ele nos conhece
Ele nunca deixa a gente sosinha!
Podia nos deixar
Podia nos dar o que nos na verdade merecemos
mas nos deu seu amor, sua graca
desceu, sofreu
E nunca podemos nos esconder...porque Ele ja sabe tudo!
sabe quem nos somos
que nos pensamos
que nos queremos
onde nos estamos
Ele ate sabe porque nos somos

Mesmo assim....e nos que achamos que Ele esta escolhando as vezes
Que nos nao vemos Ele, como que nos queremos
e nos comecamos fazer coisas no nosso jeito

Senhor...muito obrigada, pq tu nos conhece, cuida e ama demais...nos ajuda entender isso...nos ajuda te seguir!

til deg med et hjerte

2006-10-16T23:43:00.000+02:00

(et lite referat fra talen på lørdag på impact)

Hvert tredje sekund dør et barn av AIDS eller ekstrem fattigdom. 20% av verdens befolkning lever under 7 kr til dagen. Du skal ikke lenger enn rett over vårt egen landegrense for å finne stor nød og fattigdom, f. eks. i Russland. Som kristne har vi et oppdrag om å elske våre neste som oss selv. Hvem er vår neste? For Jesus var den neste vanlige mennesker, men også i stor grad syke og fattige mennesker.

3.mos. 30 sier at

All tiende i landet, både av grøden på marken og av frukten på trærne, hører Herren til. Den er viet til Herren.

Det vil si at 10 % av det vi tjener allerede hører Gud til, og det blir dermed helt naturlig å gi disse pengene tilbake til Ham. Det tror jeg bl.a. kan være med å gi penger til de fattige. Jesus sier:

'Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det rike som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.' Da skal de rettferdige svare: 'Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?' Og kongen skal svare dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.' Matt 25,34

Hvis du kjenner at Gud taler til deg gjennom dette, bør du begynne å gjøre noe med det i dag! Det finnes utallige måter å hjelpe på. Det kan være å gi penger. Hvis du tenker at det har du ikke råd til, skal du huske at Gud hadde ikke bedt deg gi en tiende hvis Han visste at du ikke hadde råd til det. Gud forteller oss at vi ikke trenger å bekymre oss for mat, klær og hus, men søke hans rike først, så skal vi få dette i tillegg. Vi har en skatt i himmelen som er større enn penger, derfor er det også lettere for oss kristne å gi.

Du kan bli fadder! Da betaler du 175 kr måneden for å hjelpe et barn til skolegang og et bedre liv i Brasil, Kina, Ecuador, Bolivia eller Filippinene. Kontakt meg hvis du vil det, så kan jeg verve deg.

Du kan be for de fattige!

Du kan besøke www.one.org

Du kan starte et eller annet gøy der du samler inn penger (høstmessa, basar, selge hjemmelagde kjeks på dørene, filmfestival, fotballturnering, sponset maratonsløp, eller sprint..)

Poenget er at vi har et ansvar å gjøre noe! Du vet hva som passer best for deg å gjøre, det viktigste er at noe bli gjordt!!

Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg? 1,john 3,17

høsten

2006-10-12T19:29:00.000+02:00

Kjenner at jeg har gåsehud langt nedover ryggen og armene, lårene mine er dekket av et kaldt belleg. Jeg sitter tett klistret inntil panelovnen som er skrudd opp på full styrke, med en plagsom dårlig samvittighet for at jeg nå øker klimautslippene og gjør livet vanskeligere å leve for barnebarna mine (hvis de i det hele tatt har en jord å leve på, slik som vi ødelegger jorda) samtidig vet jeg at hvis far hadde sett meg nå, hadde han sagt noe slikt som, sånn går det når du alltid sitter med skjerfer og tre gensrer på deg når gradestokken heller opp mot 26 grader fordi du fryser slik. Du må venne deg til å fryse litt....Lett for han å si som ikke er en kaldblodig pyse som har tilbringt den siste vinteren i Brasil og frøset seg igjennom en rekordvarm sommer (som han for øvrig har tilbringt ute på det store, kalde nordsjøhav.

Men samtidig kjenner jeg at det kribler i magen! Jeg gleder meg til vinteren. Jeg elsker høsten. Jeg elsker vinden som får trærne til å veie, bladene til å svirvle opp i lufta og sjampolukta fra det nyvaskete håret mitt leke meg i nasen. Jeg elsker at det er mørkt ute. At det er kaldt. Luften, den gode, kalde, klare, mørke luften. Stjernene. Månen. Fuglene som er på vei til varmere strøk (lurer på om det er farlig å haike med dem?) nei, det ble feil. Jeg vil jo ikke til varmere strøk. Jeg elsker jo dette! Gode kalde vinter-Norge.

....men fyttig grisen som jeg savner Brasil

brasileiros: estou falando q eu to com muito frio, mas tb to amando o frio, o autono aqui, o ar claro, o vendo, tudo! to esperando o inverno com muito allegria!

...mas tb, nossa...como q eu to com saudade do Brasil!!

hvor lenge vil jeg vokse?

2006-10-09T17:28:00.000+02:00

obrigada senhor, pq tu estava comigo nesse fim de semana tb...

Det er noe veldig spesielt med 9-13 åringer. I hele helgen har jeg prøvd å proppet inn i dem at det gjelder ikke å være kul i denne verden, det gjelder å bøye seg ned å være en tjener, slik som Jesus. Likevel tviler jeg på at mine andakter kan gjøre noe med at det alltid vil være en jentegjeng som skal være de kuleste, som alle de andre gjerne vil henge med, som guttene elsker å gi klemmer til å bryte fløyloven og springe inn til de om natta. Det vil alltid være et par pene jenter, med sminke og miniskjørt og et lager med til dels frekke, morsomme kommentarer som gjør dem til leirens kuleste.

Det er så rart å se på...for jeg vet at jeg var akkurat lik selv. Jeg husker gjengene, kranglene, baksnakkingen, umuligheten med å være på en leir uten at noen måtte bytte rom fordi de ble uvenner...osv..osv...

Men heldigvis er det en periode i livet som passerer, det har den i alle fall gjordt for meg...og mens det i den tiden var et mål som stod for øynene for mange av oss, ser jeg nå tilbake på det hele som utrolig teit. Alt jeg gjorde for å prøve å være kul, synes jeg nå bare er teit, og det er jeg sikkert på at læreren min, mor og far og andre voksne synes også. Kanskje til og med litt søtt...

Jeg har vokst. Føler meg gammel når dagens barn ikke har hørt om spice girls og føler meg selv fullvoksen. Men jeg er bare 10 år eldre enn dem. Lurer på hva de eldre tenker om mine idealistiske tanker? Rister de på hodet og ler litt av meg, og tenker med seg selv, jaja, hun vokser det nok av seg hun også.

Håper vel egentlig at det er litt sånn..at 30 år med livserfaring vil bety mye, mye mer enn de 10 ungdomsåra mine, selv om disse årene vel er de årene vi vokser mest på, så håper jeg at jeg alltid vil lære, alltid vil vokse, og alltid komme nærmere Gud.

Og at jeg om 10 år kan se tilbake med et like stort framskritt i mitt liv og min tro som har skjedd de siste 10 åra...

og nei...20-års talen kommer ikke før til jul...

por vcs brasileiros...pra tu, Deus

2006-10-05T23:01:00.000+02:00

to vazia
e cheia

cheia demais
nao consigo pensar

tantas coisas

sai
na chuva
tava chuvendo
tava frio
tava lindo
é lindo
o mundo e lindo
minha vida e linda

linda, linda, linda
é um nome aqui, Linda
duma amiga
faz tempo q eu nao vi ela

pessoas
e isso ne...
e por isso...
q to trabalhando
q vou pregar

pra as pessoas
conhecer tu

sai na chuva
agua
o ceu azul
a agua...quase preta
sai nas pedras
sete pedras

pulei, pulei, a terceira falta
ou falta nao.. so q e bem pequeno
medo
pulei!! deu!!
sorri

to la agora
no meio da lagua
montanious
silencio
nenhuma casa
nenhuma pessoa

so eu
e tu

tao lindo
tao maravilhoso
tao forte

tu!
la no ceu
mas desceu
sofreu
so pra mim

ajoelhei
adorei
louvei

to louvando
mas tambem gritando
com braiva

falou sim...mas fala mais

tudo q tu fez
tudo q tu esta fazendo
tudo q tu vai fazer

confio em te
tenho que sim
mesmo que nao sei se e verdade

e verdade que tu es grande
mas que eu confio...nao sei..

me ajuda

2006-10-01T17:14:00.000+02:00

Har vært på Global Leadership seminarer i imikirken på fredag og lørdag. Det var sykt bra! Blant annet ble det sagt at du må lære deg hva som fyller tanken din og hva som tapper deg. Og det gikk opp for meg at det å skrive fyller meg, og akkurat det har jeg ikke fått gjort på et år, og ja...du forstår kanskje tegninga?

Fysiterapauten min sier forresten og at jeg er stiv i nakken, unaturlig mye stiv i hele nakken/skuldrene, til å være så ung, og jeg må passe på når jeg blir anspent der. Akkurat nå kjenner jeg det knytter seg skikkelig, etter at jeg så vidt har begynt på en uke som, (selv om jeg tar den med knusende ro) vet jeg kommer til å bli en av de travleste på lenge. Og mitt oppi dette føler jeg ganske klart at Gud kaller meg til å slutte å tro jeg er noe, og sette av en hellig hviledag i uka, akkurat slik han har skapt meg til.

Så ja...mer om det Gud har vist meg i det siste kommer, men nå tror jeg jeg skal høre på fysioen min og Gud, o laxe litt... evt. trene...evt. be...

God bless

tilbake...

2006-09-25T18:00:00.000+02:00

Jeg er sånn halveis tilbake i bloggverdenen igjen...etter en pause på godt og vel et år....Er litt redd for at jeg har mistet skriveevnen min. Tankene og ideene mine som tidligere måtte få et uttrykk, et uttrykk som ofte ble på bloggen, har det siste året i verste fall forsvunnet, i beste fall fått bedre uttrykksformer gjennom samtaler og taler.... Grunnen til at jeg har vært så lenge vekke, er som dere kanskje vet problemer med hendene mine, som verker når jeg skriver og bruker pc.

I vår var det så ille at bare det å skrive et passord tok knekken på meg, og legen ga meg lite eller ingenting håp, utenom at tro da kan flytte fjell. Og som en kristen er vel dette noe jeg må tro på, selv om jeg en stund hadde et ganske håpløst syn på mine henders karriere. Men fjell kan flyttes, og om det ikke har skjedd av min tro, så har jeg funnet en spesiell fysioterapaut som har knukket nakken min opp og gitt meg noen øvelser, så nå trener jeg hender, skuldre og nakke så og si hver dag, og selv om jeg ennå ikke er helt frisk, er jeg på alle måter mye bedre. Så jeg skal prøve meg litt frem og se hvor mye blogging det kan bli fremover....

Har ellers kommet hjem fra Brasil, i allefall i fysisk forstand, og tilbringt et halvt år hjemme i Norge, noe jeg synes er usannsynlig rart og tenke på. Hjertet mitt er nok ennå litt i Brasil, men det dunker ikke like ukontrollert nå som det gjorde i sommer hvis jeg plutselig en sjelden gang møter en brasilianer i Norge... Jobber nå som tid for Gud arbeider (barne og ungdomsarbeider) i Baptistkirken på Ålgård og studerer KRL på misjonshøyskolen i Stavanger.

og har enda mye kontakt med Brasil...så kanskje det blir litt portugisisk innimellom :D

tilbake...

2006-09-25T17:58:00.000+02:00

den beste helgen i verden... :P

2006-09-10T21:15:00.000+02:00

Hmm...Har hatt ei utrulig kjekke, men travel helg:) Meg, Leandro og Mariann var på Kjerag...Utrolig vakkert! Gud e store altså!! Å så va eg i kongeparken med Leandro, og der va og Ole Thorvald :) Kulaste folkå ja... å nei..eg gjekk ikkje ut på steinen...

Pra voces brasileiros, olha aquela menina nessa fota em cima. Ela ta indo pra Vicosa. Recebe ela bem, ta? e olha como q Noruega tem uma natureza linda demais...mas mesmo assim meu coracao ainda esta no Brasil..to com saudade de voces.. A fotinha la em cima e da minha igreja a onde eu agora to trabalhando! E a terceira e da parque de divercao a onde eu trabalhei os dois ultimos meses...E a pedra...as pessoas vai pra sentar ou ficar em pe na pedra...mas eu tava com medo..nao fui...tem uma altura de 1000 metros...

Jakten på det gode liv

2006-02-11T00:51:00.000+01:00

Jeg poster nå et langt, men bra utkast av et foredrag Frode Sætre, vår lærer på Hald hadde for oss på infieldkurset, under palmene i Rio. Lover deg at det er verdt å lese, så ta deg tid!

”Jakta på det gode liv”

Eg trur jakta på det gode liv kan samanliknast med jakta på gullkrukka som ligg ved regnbuga sin fot. Du veit vel at ved regnbuga sin fot ligg det ei krukka med gull? Den som finn den vil ha alt han treng for resten av livet (gullkrukka er eit symbol på lukke). Men den som har prøvd å gå til dit regnbuga sluttar, finn at det er umogeleg. For når du går mot den, så flytter regnbuga seg. Regnbuga flytter seg heile tida framfor deg. Om du går til du vert aldri så trøyt, så er regnbuga og gullkrukka alltid der framme, aldri her og no. Dersom du er sta og fortset å gå og gå, så vil regnbuga til sist forsvinna heilt. (Internett: anten fordi du får feil vinkel i forholdet mellom sola og regnet og deg, eller fordi det sluttar å regna.) (Parantes bemerka: Historia om gullkrukka ved regnbuga sin ende har aldri vorte verifisert. Det er faktisk ingen som har sett den. For alt me veit kan det godt henda det er ein myte.)

Eg trur at denne historia seier oss noko om korleis jakta på det gode liv ofte vert: ei jakt på noko som er umogeleg å gripa, som heile tida flytter seg framfor oss. Jfr filmen me såg. Eg trur at til ein viss grad er det slik for dei fleste av oss. Men så er det enkelte som er meir ekstreme jaktarar enn andre. Ein personlighet som eg synest illustrerer noko av vanskane med ”jakta” på ein god måte er Robbie Williams. Han er i ein situasjon der han kan unna seg alt han vil av luksus (dyre bilar, reiser, mat, klede), han kan få (og har hatt) så mange damer han vil, han er berømt over heile verda, han har oppnådd mykje av det som det er mogeleg å oppnå innan pop-industrien. Han har råd til å bruka det han vil av rusmiddel. Likevel gjev han utrykk for at han ikkje er lukkeleg, at han ikkje har funne det gode liv. Det kjem blant anna tydeleg fram i teksten på den første singelen på den siste CD’en hans, ”Feel”, der han ein stad syng: ”I just want to feel real love in a life ever after. There is a hole in my soul, you can see it in my face, it’s a real big place”. Kva hull i sjela er det Robbie Williams talar om? Og dersom ikkje han, med alt han har og har opplevd og har tilgang til, har funne det gode livet, kvar er det då?

Me skal sjå på tre ting Bibelen seier om dette:

Me er skapt til Gud
I følgje Bibelen er årsaka til at det gode liv og lukka er så vanskeleg å finna, at me lever som innvandrarar i eit land som ikkje er vårt eige, og me lengtar attende til der me kjem frå.

I byrjinga av Bibelen ser me korleis Gud og menneske levde saman. Menneske var den einaste skapningen som var skapt til å kunna vera saman med og ha fellesskap med Gud. Så lenge det var slik var det Paradis. Edens hage. Men så gjekk ting galt. Menneska i Eden byrja å mistru Gud: Gud seier han vil oss det beste, men kanskje han held tilbake noko for oss? Kanskje han eigentleg ikkje vil oss det beste? Kanskje me eigentleg ikkje treng nokon Gud i det heile tatt? Kanskje me like godt kan vera gud i våre eigne liv? Fellesskapet mellom Gud og menneske som var basert på gjensidig tillit og kjærleik, vart forgifta av mistru og mistillit. Og som me veit, når mistru og mistillit kjem inn i relasjonane våre, så varer dei ikkje. Så også her. Relasjonen mellom Gud og menneske vart broten. Menneska vart sendt ut av Guds nærleik. I Bibelen vert dette skildra biletleg, på den måten at først vert Adam og Eva send ut av Edens hage, og så etter at Kain har drept Abel, ender menneska opp i landet Aust for Eden.

”Aust for Eden” er tittelen på ein av dei tre filmane James Dean rakk å spela inn før han døyde 24 år gammal. James Dean vart på 50-60 – talet ein kultfigur for unge menneske, fordi han på ein unik måte skildrar ei blanding av opprør og trass, blanda med heimlaushet, sårbarhet og lengsel. Han skildra noko av korleis det er å bu Aust for Eden, og korleis det er å ikkje føla seg heilt heima, å lengta etter noko meir, å lengta attende til noko som me har gløymt kva er og som me ikkje veit kvar me kan finna. Ein kristen tenkjar har sagt at draumen om Eden ligg i oss menneske som ”Duften av en blomst vi ikkje har sett, ekkoet av en sang vi ikkje har hørt.” (C.S.Lewis i ”Herlighetens byrde”)

I følgje Bibelen er det altså eit grunnleggande trekk med oss menneske at me har ein lengsel i oss som peiker ut over oss sjølve. I følgje Bibelen peiker denne lengsla mot Gud, men det veit me jo ikkje. Og eg trur det er denne lengsla som ofte sender oss ut i ei endelaus jakt på det gode liv. For ein stad må jo det eg lengtar etter vera!

I følgje Bibelen er det altså Gud som er målet for denne draumen vår, lengsla vår.
”Liksom hjorten studenar etter rennande bekker, såleis stundar mi sjel etter deg min Gud.” (Sal 42,2)
”Mi sjel tyrstar etter Gud, etter den levande Gud” (Sal 42,3)
”Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerte” (Fork 3,11)
(”Våre hjerter er urolige inntil vi finner hvile i deg Gud”. (Augustin))

Dersom det er slik (og det trur eg det er), så kastar det eit nytt ljos over jakta vår på det gode liv. Det vert det plutseleg ikkje så merkeleg at jakta på det gode liv som oftast vert som jakta på gullkrukka – umogeleg å koma fram, umogeleg å gripa. (Jfr video og Robbie Williams.) Det er ikkje så merkeleg at dersom me jagar det gode liv i materielle ting, eller makt eller status eller kjærestar eller stadig nye kick, så finn me ikkje det me djupast sett leitar etter. For behovet vårt og lengselen vår og draumen vår stikk så mykje djupar enn det desse tinga kan gjeva oss. Me lengtar etter ein annan stad, eit anna land. Etter noko som det er vanskeleg å setja ord på. Men det er ein stad der alt er godt. Der ting forblir (Vamp). Der relasjonar ikkje er så skjøre. Der lukke og kjærleik ikkje er noko som visnar bort og døyr.

Dei fleste av oss har gløymt kvar denne staden er, så me har dikta historiar om den, og gjeve den ulike namn: Utopia. El Dorado. Tirna Noir. Stadane der alt er godt.

Spel Sigvart Dagsland: ”Då barnå forsvant…”

Dvs at jakta på det gode liv peiker ut over seg sjølve. Det peiker mot noko grunnleggande i oss som menneske, om evigheten som ligg i våre hjarto og dormar. Om den stille kviskra av ein Far som gjerne vil ha oss heim att. Djupast sett er vårt sug etter det gode liv retta mot Gud. Og ingen andre ting kan tilfredsstilla denne lengsla: materielle ting, makt, status, kick, rus. Ikkje ein gang kjæreste eller ektefelle. Berre Gud.

Dersom dette er sant (som eg trur det er), kva har det då å seia for liva våre? To ting:
Så lenge me jager andre ting enn Gud, er det gode livet som gullkrukka ved regnbuga sin ende. Altså bør me først av alt søkja Gud. Det skal me koma attende til.
I tillegg trur eg at det kan hjelpa meg å gleda meg over livet slik det er. Jakta på det fullkomne fører stort sett alltid til skuffelsar. Men dersom det er slik at ingenting utanom Gud tåler vekta av mine draumar, behov og lengslar, då treng eg ikkje forventa det perfekte. Og det er litt godt. Det vert ok å ikkje ha det topp heile tida. Det vert ok å ikkje få alt til. Det vert ok å ikkje vera vellukka på alle områder. Og for meg er det frigjerande, og gjer at eg igjen faktisk kan nyta alt det gode eg trass alt har, sjølv om det ikkje er perfekt. Men då slepp eg å verta skuffa. For eksempel: I ein verden utan Gud, fell lett ansvaret for å tilfredstilla mine djupaste lengslar og behov på ”kjærleiken”. ”Kjærleiken” skal fylla alle mine behov, vera alt det som berre Gud kan vera. Dvs på kjæresten min skal vera alt dette. Eller familien min. Relasjonar og kjærleik har slik fått ein enorm vekt lagt på seg. Og eg trur det er ein for stor byrde å bære for eit menneske, at det skal møta alle mine draumar og lengslar og behov. Dersom eg forventer det av den andre, så får forholdet eit slikt press på seg at det ikkje kan vare. Men når eg ser at eg ikkje kan forvente at partnaren min skal møta alt eg lengtar etter og draumer om, skal vera Gud for meg, så er eg plutseleg fri til å verdsetja alt det gode ved han eller ho, sjølv om han eller ho ikkje er perfekt. Slik trur eg også det er på andre område. Når eg veit at det fullkomne berre finst hjå Gud, vert eg ikkje så lett skuffa over at eg ikkje finn det andre stadar. Det ufullkomne vert lettare å godta. Og det tar noko av vekta og presset av livet, og seg meg fri til å gleda meg over alt det som faktisk er bra og godt i livet mitt, sjølv om det ikkje er perfekt.

Jesus Kristus og det gode liv
Men dersom det me djupast sett søkjer når me jaktar på gullkrukka ved regnbuga sin ende er Gud, tyder det at berre ein vert kristen, så vert alt bra? Av og til kan ein få det inntrykket, men eg trur ikkje det stemmer. For når me ser i Bibelen kjem jakta vår på det gode liv inn i eit nytt perspektiv. Eit jag etter det gode livet vil nesten alltid verta eit liv som er sentrert rundt meg sjølve og mine behov. Bibelen lærer oss ein annan måte å leva på. Kort oppsummert så er ikkje Gud sitt største mål med oss at me i dette livet skal oppleva mest mogeleg ”følelsesmessig lukke”, men at me skal verta kjærlegare menneske. Og dei to tinga heng ikkje alltid saman. (GJENTA)

Berre tenkt på Jesus Kristus.
Han opplevde at mange vart sinte av det han sa
Han opplevde å verta forlate av mange som følgde han
Han opplevde at venane hans ikkje var der for han når han trengte dei mest
Getsemane: ”Og han kom i dødsangst og bad endå meir inderleg; og sveitten hans vart som bloddropar, som fall på jorda.” (Luk 22,44)
Spotting: Så spytta dei han i andletet og slo han med nevane. Andre slo han på kinnet og sa: ”No kan du vera profet, Messias, og seia kven som slo deg!”(Mt 26,67f)
På krossen: Og kring den niande timen ropa Jesus med høg røyst: ”Eli, Eli, lema sabaktani?” Det tyder: ”Min Gud, min Gud, kvifor har du forlate meg?”…Jesus ropa atter med høg røyst, og så anda han ut. (Mt 27,46.50)

Levde Jesus ”det gode liv”? Var målet for livet hans ”det gode liv”? Ivertfall ikkje, dersom me med ”det gode liv” meiner ”følelsesmessig gode opplevingar”.

Eller kva med Paulus? 2 Kor 11,24-30
Var Paulus ”lukkeleg”? Jakta han på ”det gode liv”?

Eg trur me ser at spørsmåla vert irrelevante når me snakkar om Jesus og Paulus. For det var ikkje det liva deira handla om. Paulus hadde fått møta Guds enorme kjærleik til han. Eg er ganske sikker på at Paulus ville sagt at det gjorde livet hans uendeleg mykje rikare enn det hadde vore før. Slik sett var han nok lukkelegare enn han hadde vore. Samstundes så oppdaga han noko med Guds kjærleik. Det er ein kjærleik som gjev seg sjølve for andre, ein kjærleik som ser ut over seg sjølve. ”Eg elskar, difor er du”. Ein kjærleik som er meir opptatt av å handla enn av å føla. Så sjølv om Paulus sitt liv hadde vorte rikare og meir lukkeleg, så fekk han også ein ny fokus for livet sitt: å elska Gud og andre menneske, og det kan innebera smerte og forsaking. Dei første kristne levde liv som var rike på kjærleik og signing, og som samstundes innebar forsaking og smerte. Guds mål for våre liv her på jorda er ikkje at me skal verta så lukkelege som mogeleg, i meining ”å ha så gode følelsar som mogeleg så mykje som mogeleg”. Guds mål for våre liv på jorda er å gjera oss til meir kjærlege menneske, som elsker Gud og vår neste. Og det tyder lukke og gode ting, og det tyder forsaking og smertefulle opplevingar.

Eg trur Jesus og Paulus levde dei liva dei djupast sett ønskja, og at dei opplevde at det var rike og gode liv, sjølv om dei inkluderte mange vanskelege og smertefulle ting. Kanskje er dette visdommen i historia om gullkrukka ved regnbuga sin ende: At lukka er ein av dei tinga du ikkje finn ved å søkja den. Den er umogeleg å gripa. Når me jagar den, så flytter den seg framfor oss. Difor er det luraste å gjera å slutta å jaga. Søk Gud, søk nåden og kjærleiken som du får i Jesus Kristus. Så kan det godt henda du vert lukkeleg, men då er det i så fall eit biprodukt. Noko du får i tillegg til det andre, fordi det ikkje lenger er det som er hovudmålet for livet ditt.

Jakta på det gode liv er ein komplisert sak. Når me søkjer Gud finn me altså at vår søken etter lukke kjem inn i eit heilt nytt perspektiv (jfr ovanfor). For meg er nøkkelen til å forstå kva som verkeleg er vegen til lukke og det gode liv Jesu kross, som på ulike måtar er sentrumet i den kristne tru. Kva fortel krossen oss om vegen til lukke og liv? Kort sagt ser me at for Jesus gjekk vegen til liv og herlegdom gjennom døden, og han kallar sine disiplar til å følgja han på den vegen. Ein kan altså ikkje få lukka utan å bæra ein kross. Vegen til livet går der me ventar det minst: gjennom døden. I Bibelen vert det skildra to grunnleggande ulike måtar å leva livet sitt på:
i. Gen 11: Babels tårn. Illustrerer ein allmenn konsekvens av syndefallet: higen etter å skapa seg eit stort namn. Etter å klatra opp. Etter å koma høgare enn andre. Etter makt, status. Etter å verta sett og beundra. = Mønsteret i syndefallets verden og ”Adam-livet” i oss (evt ”kjødet”).
ii. Jfr Fil 2,5-11: Jesu ”mønster”: Jesus var allereie i himmelen. Han går motsett veg. Bøyer seg ned. Vert liten. Sårbar. Gjev opp alt sitt eige for andre. Levde som ein tenar. Universets skapar døyr på ein kross. Men der snur nedstiginga, og gjennom døden går vegen opp at til himmelen. Han vinn liv og herlegdom, gjennom først å oppgjeva seg sjølve og døy. Og Paulus seier til dei kristne: ”Lat det same huglaget vera i dykk som og var i Kristus Jesus!”(v5) Alle delar av Jesu liv og lære passar inn i dette overordna mønsteret. Jfr for eksempel:
1. Dei siste skal bli dei første. (Mk 10,31)
2. Dei som vil vera store skal vera ein tenarar for alle. (Mk 10, 42-45)
3. Salig er dei fattige, osv (Mt 5,1ff)
4. Elsk dykkar fiendar (Mt 5,44)
5. Joh 13,1ff: Universets skapar og konge kneler ned og vaskar føtene til dei han veit kjem til å svikta han om nokre få timar
6. Osv. Heilt til døden på krossen.
7. Jfr også Paulus. Han også levde etter dette mønsteret. ( 1 Kor 9,19-22; 2 Kor 6,4-10.)
iii. Dette er mønsteret som gjeld i Guds Rike. Jesus seier det slik til sine læresveinar (Mt 16,24-25): ”Vil nokon vera i lag med meg, må han seia nei til seg sjølv og ta krossen sin opp og fylgja meg. For den som vil berga livet sitt, skal missa det. Men den som misser livet sitt for mi skuld, han skal finna det.” Alle som bar ein kross visste kvar dei var på veg. Dei var på veg for å verta henretta, dei skulle døy.
iv. Jesu kross lærer oss det paradokset at vegen til livet går gjennom døden, også for oss. Difor er det den som misser sitt liv som skal finna det. Dei som ”oppgjev” seg sjølve som ”får” seg sjølve. Det tyder at me er kalla til å la ”Babel-livet” / ”Adam-livet” døy i oss, og la Jesus- mønsteret vinna fram.
1. Evt andre dømer: Frans av Assissi (les bøna hans?) og Mor Theresa.

Når det går mot slutten av Paulus sitt liv set han i fengsel, og han er usikker på kva som skal skje med han. Kjem han til å verta sett fri? Kjem han til å verta drepen? Han skriv brevet til Filipparane medan han sit i fengsel, og der seier han blant anna: ”For meg er livet Kristus, og døden ei vinning. Men kan eg gjera eit arbeid som ber frukt om eg får leva lenger – då veit eg ikkje kva eg skal velja. Eg kjenner meg dregen til begge sider: Eg har hug til å fara herifrå og vera saman med Kristus, for det er så mykje, mykje betre. Men for dykkar skuld er det meir naudsynt at eg får leva.” (Fil 1,21-24)

Sjølv etter at Paulus hadde vorte kjent med Jesus, hald han fram med å lengta. Ja, han haldt ikkje berre fram med å lengta, men det virkar som om lengselen hans vart sterkare. For han hadde fått smaka det fullkomne, og visste at det finst ein stad. Ein gang skulle alle vanskane og lidingane han opplevde i dette livet ta slutt. Han hadde noko godt som venta på han. Det har me også, og det er det siste punktet me skal innom i dag.

Himmelen
For Paulus vert den kristne trua ynkeleg, dersom me ikkje reknar med oppståda og eit evig liv: ”Har vi berre for dette livet sett vår von til Kristus, då er vi ynkelegare enn alle menneske.” (1 Kor 15,19) ”Ja, eg døyr kvar dag, brør, så visst som det er dykk eg kan rosa meg av i Kristus Jesus, vår Herre. Var det berre med von for dette livet eg stridde mot villdyr i Efesos, kva hadde det gagna meg?” (1 Kor 15,31f) Utan ein himmel går ikkje trua til Paulus opp. Så går han vidare og samanliknar Jesus med Adam, som levde i Edens hage. Og han seier at på same måte som det Adam gjorde fekk som konsekvensar at alle menneske bur Aust for Eden, så har det Jesus gjort dei konsekvensane at alle menneske kan få gjenoppretta relasjonen sin med Gud og få flytta heim att. ”For liksom alle døyr på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. Men kvar til si tid: Kristus er den fyrste; deretter fylgjer dei som høyrer Kristus til, når han kjem.” (1 Kor 15,22f).

Vegen heim er opna i Jesus Kristus, den andre Adam, som Paulus kallar han. Og han seier oss at djupast sett er ikkje historia om gullkrukka ved regnbugas fot sann. For den er umogeleg å gripa. I den kristna trua finst lukka, finst den fullkomne kjærleiken, finst staden der alt er godt, der ting forblir, der relasjonane ikkje er så skjøre, der ting ikkje går så lett i stykker, der me ikkje sårar kvarandre så lett. Himmelen er ein verkeleg stad. Gullkrukka finst. Eg trur framleis ikkje at me kan gripa lukka, men me kan verta gripne. Me kan ikkje omfavna lukka og eiga den, men den kan omfamna oss, smelta oss og setja oss fri. Dvs Gud kan gjera dette, og han vil gjera dette.

Ein av dei tinga som vert sagt å kjenneteikna vår generasjon, er at me er generasjonen utan håp. Eg veit ikkje kor sant det er, for eg trur at håpet om noko godt er noko av det som er vanskelegast å drepa. Men eg trur likevel at me er oppdradd i ein kultur der me ikkje skal venta på noko. Me vert ikkje opplært i tålmod. Likevel, i den kristne trua så kjem me ikkje utanom det.

Det finst ein god nyhet til alle dei som draumer, lengtar og håper etter den gode staden, og det er at den finst. Men vegen dit går ein annan stad enn du trur. Som me har sett går den ikkje gjennom ein kvilelaus jakt på lukka. Den går tvert imot gjennom å slutta å jakta på lukka, og i staden søkja Guds sanning, nåde og kjærleik i Jesus Kristus. Når me finn det inneber det ikkje eit smertefritt liv. Det inneberer eit verkeleg liv, med både kjærleik og tap, gleder og sorger – men over heile livet finst det ein horisont, ein himmel, eit håp – om at det me lengtar etter finst. Om at den andre Adam, Jesus, kan gjenoppretta tilliten og trua vår og relasjonen til Gud, og at me har eit heimland, ein himmel i vente.

1 Kor 15,51-57.

Me har eit håp. Den gode staden finst. Og gjennom breva i NT ser me at det er noko som apostlane nytta til å oppmuntra dei kristne til å halda ut i dette livet og til å halda fram med å gjera Guds gjerning. Og det gjer Paulus også her. For etter desse fantastiske orda om korleis døden er overvunnen, held han fram med å seia:

1 Kor 15,58:

Paulus lar oss få sjå inn i himmelen, inn i håpet som ventar oss. Og så drar han merksemda vår attende til livet vårt her: når det er dette som venter dykk, ”så ver støe og urikkande; gjer alltid framsteg i arbeidet dykkar for Herren!”.

Og til det er det ikkje så mykje meir å seia enn ”amen”.

Paulus hadde fått oppleva den fullkomne
Generasjon utan håp. Dvs viktig bodskap i dag. For utan himmel vert ”øyeblikkleg behovstilfredstilling” det einaste fornuftige.

Kva tyder så dette for liva våre?
- Tar noko av presset / tyngda / trøkket av livet og relasjonane våre, og kan slik vera med å gjera det lettare å leva. Ting treng ikkje vera perfekte. Då vert det kanskje også lettare å nyta dei? Dersom me aksepterer det ufullkomne trur eg det vert lettare å oppdaga og gleda seg over dei små gledene i livet.
- Det gjev eit nytt perspektiv på liva våre: det er ikkje det gode liv i betydninga ”følelsesmessig lukke” som er målet for livet mitt. Men Guds nåde, sanning og kjærleik i Jesus Kristus. Det viser oss igjen ein kjærleik som peiker ut over meg sjølve og mine eigne behov, og inn i andre menneske sitt liv og behov.
- Håpet

For det første: Me lever alle i landet aust for Eden, og me vil så gjerne tilbake
Me er nøydd å byrja med byrjinga. Då Gud skapte verda, står det at han skapte oss menneske i ei særstilling – av alt Gud skapte er det berre oss menneske det står om at me vart skapte i Guds bilete. Ein av dei tinga det inneber, er at me er på ein spesiell måte skapt til å leva i ein relasjon til Gud. Til forskjell frå dyr og plantar kan me kommunisera med han. Ha fellesskap med han. Ein stad står det om mennesket at ”til og med evigheten la han ned i deres hjerte”. Me er designa til å leva i ein relasjon med vår Skapar, med evigheten.

Men så skjedde det noko. Gud hadde skapt menneska med fri vilje. Og dei nytta viljen sin til å velgja bort gud, for dei ville sjølve vera Herrar over sine liv. Me les om dette i dei første kapitla i Bibelen. Adam og Eva budde på den perfekte staden. Kanskje kan me kalla staden dei budde for Utopia, Eldorado, eller Tirna Noir, for det var den perfekte staden. Det beste med den var at den var verkeleg. I Bibelen vert staden kalla for Eden. Edens hage. Der alt var fred og godt, og der Gud var nær.

Eden var der Gud var nær. Menneska vart hive ut av Guds nærleik. Me lever i landet Aust for Eden. James Dean-film: Opprør, søken, rastløyse, destruksjon. Ting er vanskelege. Relasjonar er vanskelege. Me lever Aust for Eden, men minnet om Eden finst i oss. ”Duften av en blomst vi aldri har sett, ekkoet av en sang vi aldri har hørt.” (C.S.Lewis). Dvs dei djupe draumane og lengslane som finst i oss etter den gode staden, handlar om at me på mange måtar er utanfor, og lengtar etter å koma inn igjen. ”Til og med evigheten la han i deres hjerter” – Ordspråka?
Dvs draumen om det gode, lengselen etter det gode liv, er ikkje så mykje lengselen etter ein fysisk stad, som etter ein gjenoppretta relasjon. Ifølge Bibelen er det Gud som er målet for våre lengslar, og kun han er stor nok til å møta dei. Kanskje det er det som forklarer at regnbuga alltid flytter seg framfor oss, at me ikkje finn lukka gjennom å jaga etter den. Ingen ting anna enn Gud er stor nok til å bæra vekta av våre draumar og lengslar. Då vil dei lett skuffa oss, og verta øydelagte. T.d.: parforhold – partnaren eller ektefellen skal fylla heile dette rommet i meg, skal møta alle mine behov – eit slikt forhold har dårlege forutsetningar for å vara.

Alt anna vert ein avgud, om lengslane vert retta mot dei: draumehuset, kjæresten, osv – vert ein avgud, for dei kan ikkje fylla plassen. Skuffelsen kan då vera med å øydelegga dei tinga som me i utgangspunktet var så glade i.

Difor: steg 1, dersom me søkjer lukka, er å gjenoppretta relasjonen med Gud. Det er no mobeleg gjennom Jesus Kristus. Kva så? Er alle kristne lukkelege? Alltid? Svaret på det er nei, men det er likevel i ein gjenoppretta relasjon med Gud det byrjer.

- Tommy og Tigeren: Propellhua.
- Fare i vår tid: kjærleik skal levera det berre Gud kan gjera. Det kan øydeleggja forhold, for det plasserer ei for stor vekt på det. Vil heller seia at kjærleiken mellom mann og kvinne peiker ut over seg sjølve, til den som kan levere.

- For det første kvar det me søkjer når me jagar lukka er å finna. For me søkjer ofte på galne plassar, og det har konsekvensar.
- For det andre at Bibelen problematiserer jakta på det gode liv. Eit jag etter lukke vil nesten alltid verta eit liv der sentrum er mine eigne behov: det kan vera i seg sjølve gode ting som mitt behov for tryggleik og nærhet, eller kanskje meir problematiske ting som makt og status, og for nokon kan det vera behovet for rus, kick og ekstase. Sjølv om dei fleste av desse tinga brukt på rett måte kan vera Guds gode gåver til oss, kan alle verta ein destruktiv avgud dersom dei vert sjølve hovudmålet livet mitt er retta inn mot. (Målet for våre liv er ikkje å verta mest mogeleg lukkelege menneske, i betydning av ”følelsesmessig velvære”, men at me skal verta så kjærlege menneske som mogeleg. Og kjærleiken peikar ut over meg sjølve og mine behov. ”Amo ergo es”. Illustrert i Jesus. Fil 2,6-11. Var Jesus ”lukkeleg” på krossen? Levde han ”det gode liv”? Jakta han etter ”det gode liv”? Gjorde Paulus? Peter? Nei. Dei ville følgja Jesus og leva hans kjærleik. Sjølvsagt gav det rikdom, kjærleik og gode opplevingar. Men det tydde også forsaking og følelsar av smerte. Det viktigaste var ikkje følelsane dei gjekk gjennom).
- For det tredje er me som kristne heldige. For me har eit håp om ein himmel der alt er godt.

Eg trur denne draumen eller denne lengselen er mest levande hjå oss når me er unge, i tenåra og byrjinga av 20-åra. Men så får me ofte livet i andletet. Ting vert ikkje slik eg hadde tenkt. Livet er komplisert. Relasjonar er komplisert. Draumen er der kanskje framleis, men ein må dempa den, legga band på den, og i verste fall drepa den. For ein ser at livet leverer ikkje varene, og då er det betre å dempa forventningane. Dette kan då lett tippa over i desillusjon. Draumen, lengselen, er berre ungdommeleg naivitet. Når me vert vaksne veit me at den ikkje er verkeleg.

Jakta på det gode liv peiker ut over oss sjølve og mot Gud. Noko som det blant anna virker som om Robbie Williams har innsett: ”It will come in your sweet time Lord, I’ve just got to let you in. The blind leading the blind Lord, it’s getting underneath your skin. I can feel you in the silence, saying let forever be. Love and only love can set you free.” Våre lengslar og vårt jag etter det gode liv, peiker ut over oss sjølve, og mot Gud og vår relasjon til han. Når den relasjonen er på plass, kan også alle dei andre tinga finne sin naturlege plass: festen, ekstasen, alvoret, relasjonane våre, osv.

Fortel ei historie: om jakta på gullkrukka ved regnbuens fot: flytter seg alltid. Kan aldri gripa den. Er alltid der borte, og når me kjem dit, har den flytta seg. Bak neste fjell eller horisont er den sikkert. Eller jakta på El Dorado, fjellet av gull – inspirerte mange kolonisatorar til å gå i døden (jfr V.S.Naipaul). Og då vert lett jakta på det gode liv nettopp det, ein jakt. Ofte ganske slitsam. Ingenting tilfredstiller. For meg er Robbie W eit godt døme. Han er veldig ærleg:
Rus / narkotika
Sex
Berømmelse
Materielle goder
”Feel”: “There’s a hole in my soul, you can see it in my face, it’s a real big place.” “I just want to feel real love and a …” Kvifor er han deprimert? For lukka er ikkje der. Me kan aldri fanga lukka, aldri halda den fast.
”Regnbua vil alltid gå framfor deg. Dersom du fortset, vil den forsvinna.” (Regnet tar slutt eller vinkelen vert gal)
Eg trur lukke er ein av dei tinga som ein ikkje finn ved å leita etter det, men det er eit biprodukt. Dvs lukke kan ikkje vera målet for liva våre. Men det er det, og er det difor det er så slitsamt å leva? Fordi me måler alt mot den perfekte standard?
Alt kan verta ein avgud, dersom det skal bera vekta av våre draumar og håp og lengslar. Paradoksalt nok kan det øydeleggja det. For det skuffer alltid. Kan aldri levera i lengda. Berre Gud er stor nok og verkeleg nok til det.
Når alt skuffar har me to val:
Ein evig jakt. Stadig sterkare stimuli, sterkare effektar. Jfr den flygande hollendar. Det var helvete. Å aldri koma fram, å aldri kunna gå i land, å aldri finna den havna dei leita etter.
Desillusjon, bitterhet, nummen. = vår generasjon? Robbie W: ”Feel”
Roa ned og lytta til ein annan stemme. Gud.
Gud.
Connect med Gud.
i. Årsaka til jakta er at me menneske peikar ut over oss sjølve. Det er ein lengsel i oss, ein lengsel som samstundes er sørgmodig og god, som peiker ut over oss sjølve. ”Evigheten la han i deres hjerter”. Aust for Eden. Gjenopprett relasjonen. Så ifølge Bibelen er det Gud som er målet for våre lengslar, og kun han er stor nok til å møta dei. Alt anna vert ein avgud, om lengslane vert retta mot dei: draumehuset, kjæresten, osv – vert ein avgud, for dei kan ikkje fylla plassen. Skuffelsen kan då vera med å øydelegga dei tinga som me i utgangspunktet var så glade i.
ii. Relasjonar vanskeleg for oss. Den bortkomne Faderen?
iii. Våre lengslar har eit mål og eit opphav. Siter C.S.Lewis i herlighetens byrde?
iv. Bibelen lover så liv, overflod, fred. At ting fell på plass. Likevel: ikkje eit liv i konstant lukkerus. Jfr korleis dei første kristne vart forfulgte. Paulus. Men me får så ein ny standard, eit nytt mål for liva våre:
I Bibelen ser me at målet for livet vårt ikkje nødvendigvis er å vera ”lukkelege”, i betydning å konstant gå rundt med gode følelsar. Var i så fall Jesus lukkeleg? Var Paulus? Men målet er at me skal verta meir kjærlege menneske – og dei to tinga er ikkje alltid det same. Jfr The Chosen, av Chaim Potok.
Kjærleik handlar om å leva rett. Om å ha fokus utanfor seg sjølve. Dvs det er den motsette vegen av å søkja lukke for å verta lukkeleg. Søk Gud, søk å tjena han og andre menneske, søk den andre måten å leva på, der Gud og andre menneske er i sentrum. Då får du oppleva sanninga i Ordet: ”Den som vil vinna livet sitt skal mista det, men den som mister livet sitt for mi skuld skal finna det.”
Lukka er alltid eit biprodukt. Bibelens løyndom er at vegen til livet går gjennom døden. Vegen til å finna seg sjølve går gjennom å mista seg sjølve. Du får gjennom å oppgjeva. Det du gjev til Gud, får du attende. Dersom du sluttar å jaga lukka, men istadan fokuserer på korleis eg kan elska Gud og min neste, så er det sjansar for at du finn lukka (i tillegg til forsaking og smerte) Frans av Assissi si bøn. Og det begynner med å koma til Gud, han som har skapt oss og lagt evigheten i oss, og kallar oss til å koma attende til seg.
Himmelen.

ALTERNATIVT:
Innleiing:
Finn ikkje svaret på våre djupaste behov i det materielle. Jfr Robbie Williams. Tekstane hans. Feel: ”There is a hole in my soul, you can see it in my face, it’s a real big place.”
“Me har alt, men det er også alt me har”.
Prøvd å identifisera områder eg meiner er avgjerande for eit godt liv (ikkje nødvendigvis eit lykkeleg liv. Di to tinga er ikkje nødvendigvis det same.)
Meining, Sanning, Kjærleik, Trygghet.

Meining
Har m samanheng å gjera. Historie, notid, framtid. Og har med sanning å gjera.
Skapt til fellesskap. Lengsel. Aust for Eden. Vitnesbyrd: eg trudde det var svakhet.
Dvs i den kristne tru: den djupaste årsaka til vår situasjon er ein brutt relasjon. Eit forhold som gjekk fløyten. Den gode nyheten går på at Jesus gjorde relasjonen heil igjen ved å døy på krossen for oss. (Siter noko med ”forsoning” / Far / born / kjærleik)
Leier oss over til det neste punktet som har med sanning å gjera. Jfr UFO-kulten. Den gav også meining. Ingen vits med meining dersom det ikkje er sant.
Undring – born (kutt denne?)
Behov i oss. Utan vert verda flat.
Jfr born
Jfr ”før” verda vart forklart. Før me kunne sjå alt på fjernsyn. Gjer verda spanande, mystisk. Eit slør av trolldom, av magi, av noko utanfor oss og over oss. Jfr Mali.
Ikkje tilfeldig i vår tid: Ringenes Herre, Harry Potter.
Jesus på krossen. Kolossarbrevet?

Sanning - ungdom
Leier oss over til det neste punktet som har med sanning å gjera. Jfr UFO-kulten. Den gav også meining. Ingen vits med meining dersom det ikkje er sant.
Hovudtema i moderne filosofi: kva er sant? Aktualisert av pluralismen: kulturar, religionar, livsstilar.
Psotmodernisme og eksistensialisme. Ingen kart. Ingenting å navigera etter. Kva er sant? Finst det noko som er rett og galt eller er det berre eit maktspråk?
Eksistensiell einsemd. Eksistensialistane: kan le meiningsløysa i ansiktet og gjera val. Men sanning finst ikkje. (Pol Pot)
Vanleg: sanning er ord. Me vert bombardert med ord. Dersom ikkje den kristne tru har meir å tilby enn ord er den verdlaust.
Mi oppleving: trudde eg gjekk frå fornuft til ”tru” = ufornuft. Funne ut at det går an å tenkja og vera kristen. Tyder ikkje at eg har fått heile virkeligheten inn i hovudet mitt, men har vorte overbevist om at den kristne tru er minst like intellektuell holdbar som for eksempel ateisme, eller panteisme.
Likevel: Kristendommen er unik i si skildring av kva sanning er. Buddha, Konfucius, Muhammed: ”No skal du høyra. Dette er sanninga”. Jesus: ”EG er vegen sanninga og livet”. Handlar om ein relasjon. Dvs ein er nøydd å koma nær. Ein er nøydd å overgjeva seg.

Kjærleik - vaksen
Handlar om å sjå og å verta sett. Å bli sett. Krav. Prestasjonar. Utsjåande. Ligg djupt i oss: kjærleik er noko du gjer deg fortent til.
Sexolog??? Kjærleik er å kommunisera sine eigne behov på ein tydeleg måte.
Eg tenkjer altså er eg. I Kjærleik: Eg elsker altså er du!!! Handlar om å bryta ut av seg sjølve. Om å lyfta hovudet. Lyfta blikket og sjå den andre. Om å gløyma seg sjølve. Om å verta eitt med andre.
Jfr mine eigneblink av lukke, smak av himmel: når eg gløymde meg sjølve og var ”eitt” med andre.
I kristen tru har dette sitt opphav i Gud. Kjærleiken kjem frå Gud. 1 Joh. 1 Kor 13.
Om å verta eitt med Gud og med andre menneske. Gud som Far som forblir. Ein kjærleik utan krav.
Utfordring i vår tid: Jfr Tveitereid-artikkel: den bortkomne Faderen.

Trygghet - alder
Håp. Behovet for håp blant unge i dag.
Jfr tidlegare: inga meining, inga retning. Dvs nuet er alt som står igjen.
Nyting vert målet. Søkjer sterke opplevingar. Reising. Stoff. Sex. Frå oppleving til oppleving.
Me treng håp. Gjev ei retning. Gjev ei meining for liva våre.

Overgjeving / Utfordring
Behov for å gjeva seg sjølve til noko som er større enn seg sjølve
Dvs: trua på Jesus gjev mykje bra. Likavel redd for å framstilla det som om at du då vil vera happy resten av livet.
i. Jesus bed oss beregna omkostningane
ii. Perla: sel alt og kjøper den.
iii. Den som har handa på plogen og ser seg attende er ikkje verd han.
Ein skatt: det finst noko som er sant, det finst noko som er ekte. Dine lengslar har eit mål – dei er Guds språk til deg. Kjærleik finst. Ikkje berre i bøker og filmar, men i verkeligheten.
sdf

Utfordring:
Er du klar? Vil du ha skatten? Vil du ha perla? I så fall kan du få det.

Forbøn
Evt ta imot Jesus
Tilbod om fellesskap

2006-02-04T19:11:00.000+01:00

faz muito tempo...har gått så lang tid at det første jeg tenker på å skrive automatisk dukker opp i hodet på portugisisk. det er kult å lære et nytt språk altså. Har gått så lang tid at jeg får kommentarer på gamle blogger av gamle bloggere som jeg en gang i tiden husker jeg leste flittig. Gamle saron, bryne, kleppgjengen. Setter pris på det folkens, virkelig ;) Å ja, palmer og sol er herlig, men snø er ikke så verst det heller. Savner det!

Men heldigvis handler livet om mer enn bare vær. Handler vel først og fremst om å ære Gud. Noe som er vanskelig å gjøre på heltid. Men det er vel dette jeg likevel vil gjøre. Finner ikke noe mening i mitt liv utenom dette. Forstå det dem som vil. Akkurat nå er jeg bare frustrert over hva jeg skal gjøre neste år...

Men oppdatering: universitetet har begynt! FORANDRING! FOLK! FEST! (russetid hele året...) ABU :) konge. Kongressen var konge! Å danse samba til Gud. Å se en gruppe ungdommer jobbe så hardt for Gud. Savner dem, men så oppdaget jeg at hei, finnes en slik gruppe ABU her i Vicosa også, og nå skjer det masse ABU-ting i uka. Konge! Selv leder vi en engelsk conversation group, folk er galne etter å lære engelsk her, 35 stykker kom! (ca halvparten var ikke kristne...) Sammenlignet med den vanlige bibelstudiegruppen de har, der vi var 4 stk med ledere. For det er nemlig det vi gjør, studerer bibelen sammen med katolikker som ikke har til vane å lese den! KONGE! Har det bra for tiden altså...

2005-12-28T16:28:00.000+01:00

Så rart..ingen inne på msn. Ingen inne på skype. Hvor er dere folkens?

Jeg er fortsatt her i Brasil. Kom hjem til Vicosa etter juleferie i Sao Paolo til julaften nr 2, en hau med pakker ventet, satte stor pris på det folkens! TUSEN TAKK!

Jeg får gode tårer i øynene når jeg ser hvor mye dere setter pris på meg hjemme. TUSEN TAKK.

Universitet begynner endelig den 16 januar og nå er vi i full gang med å pynte til den store misjonskongressen!

Bursdagen var fantastisk i palmer, varme kilder og mye god mat (brigadeiro ;) Å fylle 19 år og bli voksen er å vaske to ganger frivillig opp på din egen bursdag, leke i et badeland, ta magesuget, og slikke brigadeirosjokolade av fingrene :P

Julen feiret jeg sammen med et misjonærpar her (tantå og onkelen t Anja) og deres helt helskjønne små barn. Første jula jeg liksom var den voksne...hmm..merkelig..Takk til dere!

Til dere som er glad i meg, men som ikke er kristne

2005-12-21T16:52:00.000+01:00

Det viktigste i livet mitt er Jesus. Han er grunnen til at jeg er her nede i Brasil. Selv om det er vanskelig er Han den jeg prøver å bruke tiden på her nede. Hans ord prøver jeg å følge. For meg er ingenting viktigere enn å se deg og andre som ikke er kristne få møte Jesus og leve det livet jeg tar del i med ham. Og dette har jeg tenkt å fortsette med. Dette er livet mitt!

Du som ikke er kristen, hva tror du egentlig om meg? At jeg er splitter pine gal? At jeg sløser vekk hele livet mitt på en mann du ikke en gang tror finnes. (Hva eller hvem ”sløser” du livet ditt bort på?) Eller tror du kanskje at Jesus finnes? Du bare gidder ikke ta et standpunkt. Eller kanskje har du ikke tenkt på det? For du føler deg ikke kristen. Du er ikke den typiske gå i kirken personen.

Men hva tenker du om meg?

Som akkurat nå ødelegger hendene mine (som jeg har gjort så mange ganger før) for å prøve å la deg se hvem Jesus er. Og at han er der for deg også. Er jeg splitter pine gal? Ødelegger favoritthobbyen min, ca halvparten av mine jobbmuligheter for å få deg til å tro Jesus.

Hva tenker du om meg?

Hva tenker du om den menigheten jeg besøkte i dag. Inne i favelaen (slummen i Brasil). Hva tenker du om rusmisbrukeren fra favelaen som ”tilfeldigvis” kom på en gudstjeneste, ble kristen og nå driver et hjelpearbeid for andre som lever i slummen. Hva tenker du om barna som ikke spiser annet enn de få måltidene de får i hjelpearbeidet kirken driver? Tenker du at de alle er splitter pine galne?

Hva tenker du om meg?
At det er bra at hun har noe fylle livet sitt med. Bra for henne at hun er kristen. Men det betyr vel ikke at jeg må være det. Vel, Jesus døde ikke bare for meg, Han døde for deg også. Tro det eller ei så finnes det faktisk sannheter som gjelder for alle.

Hva tenker du om julen? Er vi alle splitter pine galne som feirer en gutt som ble født for 2000 år siden? Som snur hele verden på hodet, baker kaker og tenner lys og synger julesanger. For du tror jo ikke at han ble født? Eller tror du det?

Kanskje tror du bare han var en klok mann som vandret rundt på jorden? Men at han lever i dag blir for sprøtt? Jeg synes det er ganske sprøtt at du lever i dag også! At jeg lever. At noen fant opp tv-en. Hvordan i all verden kom de på det? Men at noen fant opp deg (eller vent litt…du tror vel ikke det) er jo enda mer merkelig.

Jeg syns det er rart at en klok mann som kom med så mange gode leveregler som Jesus hevder at han er Guds sønn uten at det er sant. Hadde noen sagt det samme i dag hadde jeg nok syns han var galen. Nei, det er mye jeg ikke skjønner. Derfor tror jeg på Gud. Derfor tror jeg på Jesus.

Hva tror du?

For hvis du egentlig tenker deg om, og egentlig tenker at jo, det høres jo egentlig ikke så splitter pine gale ut at det er en mening med oss. At det finnes en Gud. At Jesus døde for våre synder. At vi aldri kan bli perfekte. Ja da sier jeg bare, velkommen til Guds familie! Du er kristen! Akkurat nå holder Gud en stor fest i himmelen for deg! Jeg er villig til å være med hvis du deler det med meg. Det trenger ikke være mer komplisert enn det. Å si, ja Jesus jeg tror. Samtidig som det er det største valget du noen gang kommer til å ta.

Er glad i deg også! Uansett!

2005-12-11T17:18:00.000+01:00

Reise nå ei uka t Rio samen med Frode, min lærer fra Hald. Reise etterpå til Sao Paolo (staten) for å feira jul me tantå m familie t Anja. Så blir vel ennå mindre kontakt framøve,.... men alt går for tiå VELDIG BRA: og viss någen mottar litt deppete julakort e d bare for d eg va veldig forkjølte sjuge når eg skreiv de...men d går bedre nå ;) Så god jul folkens!

en liten rapport...

2005-11-29T16:11:00.000+01:00

Vi skulle vært 8 elever fra Hald i Brasil, nå er vi bare to igjen. I dag reiser Astrid hjem på grunn av at hun aldri følte hun var rette jente i rette jobb... (kort fortalt...)

Det er fullt mulig å ta på seg to linser på et øye, fullt mulig å fordele godene veldig urettferdig, men det funker dårlig. En ser ingenting.

Det er fullt mulig å vaske penger i vaskemaskinen.

Jeg har begynt å like tomat...og er avhengig av salat og grønnsaker...

Det er fullt mulig å sove 7 timer på to netter, selv om jeg var utrolig trøtt

Å dusje er det viktigste en kan gjøre i Brasil

I helga var vi i Belo Horisonte, 3 millioner innbyggere. Knallstort kult billig marked! Ønskeliste fra dere hjemme tas i mot med takk!

Var på fotballkamp med 40 000.

Skal ha innfillkurs med Frode om to uker ca. Gleder meg!

God bless u all!

Noen som forresten kan gi meg en god forklarelse på hva "velsigne" egentlig betyr?

tanker...

2005-11-25T21:07:00.000+01:00

Jeg sa jeg reiste til Brasil uten forventninger. Det var bare noe jeg sa. Forventninger har du alltid. Jeg så får meg et liv der jeg fikk oppleve fattigdommen. Der jeg fikk se at en ikke trengte bil, pc og en tykk lommebok for å glede seg. Der jeg fikk se at livet handler om andre ting enn materialistiske Norge.

Men her sitter jeg, i en kongefin leilighet. Eneste jeg savner er et strekklaken som ikke glir av madrassen hver natt, ellers har jeg alle fasiliteter og mer til som jeg hadde hjemme. Og i favelaene har de TV og playstation. Noen i alle fall. Jeg skal ikke si at det ikke er fattigdom her, for det er det. For eksempel jobber vi med fattige barn i Rebusca med fillete klær og havajanas for 30-40 kroner som er så slitte at jeg bare vil kjøpe nye til dem fordi de er så billige. Samtidig har jentene jeg bor med minst 10 par sandaler hver, og jeg kjenner ingen som snakker mer om kjekke gutter (eneste norske ordet de kan...men uansett!) og diller og daller og pynter seg mer opp enn brasilianske jenter. Å ta seg godt ut er visst et behov for alle mennesker. Det har vi lært her.

Av og til dukker en kvalmen tanke opp i meg at folk her nede bare måtte vært litt mer fattige. Slik at vi hadde følt vi var litt mer til nytte her.

Kanskje har jeg ikke lært så mye av det jeg forventet. Men jeg har lært noe annet. Jeg har lært hvor utrolig bortskjemt jeg er ikke. Ikke på grunn av penger og sandaler, for jeg har opplevd at livet handler ikke om dette (heldigvis), men bortskjemt på muligheter og andre rare saker og ting som du hjemme tar så alt for gitt. Hjemme kunne jeg språket. Hjemme har jeg en drøss med venner, både gode og bekjente. Hjemme er det ikke noe problem å bli kjent med mennesker som ikke er kristne. Hjemme er det mulig å engasjere seg. Hjemme har jeg alltid mye å gjøre. Hjemme tenker jeg, hva kan jeg bli? Jeg kan bli alt mellom himmel og jord! Her er det annerledes! Her er det vanskelig å være ny i et nytt land. Her gjør folk ingenting. Her har streiken på universitetet pågått i 3-4 måneder. Her får bare 7 % av befolkningen studere. Her jobber mange med å pakke matvarer i poser, fylle bensin for folk, eller veie middagen min på en restaurant.

En gang skrev jeg dette diktet:
Det unike puslespillet.
Vi er alle forskjellige, unike, enestående.
Hver og en av oss er en like viktig del i det store puslespillet.
Og det er ikke hvilket som helst puslespill det er snakk om,det er Guds enestående skaperverk.
Et skaperverk med mennesker, dyr og natursom alle er så utrolige i seg selvat vi vanlige mennesker ikke en gang kan forestille oss dens dimensjon.
Men ingen ting av dette kunne vært så vakkert hvis det ikke hadde vært for akkurat deg.
Akkurat som et puslespill blir ufullkomment uten alle brikkene,blir skaperverket ufullkomment uten deg.
Derfor er alle like viktige brikker i det store puslespillet.
Malere er like viktige som frisører,professorer er like viktige som søppeltømmere,og husmødre er like viktige som politikere.
Brikkene i et puslespill er også forskjellige.
Noen er bare grønne og hører til mitt inne i en busk,mens andre brikker har motiver av vakre blomster og edelsteiner.
Likevel ser bildet like ufullkomment ut uansett om det er en blomsteller en grønn brikke som mangler.
Alle har vi en oppgave, en mening ned livetsom er med på å utvikle verden.
Sammen er vi sterkest,men bare som forskjellige individer.
Hver og en av oss har noe eget viktig å bidra med til den store verden,
Så vi er forskjellige og godt er det.
Et puslespill med bare like blomster er ikke fullkomment,heller ikke et samfunn med bare politikere.
Derfor er det så viktig å respektere de som er annerledes,for de er like viktige for helheten som en hver annen.
Men så gjelder det bare å finne meningen med livet da…

En gang skrev jeg dette. Så mange ganger har jeg sagt noe lignende. Men jeg har innsett at selv om jeg har disse ordene godt plantet inn i hjertet og hodet og resten av kroppen...så er de likevel ikke en del av meg. Greit nok at jeg vil respektere de som pakker varene i posene. Men jeg ville aldri gjordt det selv. Selv vil jeg helst ikke være den grønne brikken som ser så ubetydelig ut...men det er flott at noen andre kan være det... Men når jeg er her er jeg kanskje en slik grønn brikke som har vanskelig for å se hvorfor jeg er her. Når jeg er her, opplever jeg at kanksje er det lite jeg kan gjøre. Men ikke bare jeg, jeg opplever at puslespillet mitt er sannhet. For alle kan jo ikke ha en jobb som prøver å redde verden. Samtidig vil jeg ikke miste tanken på at vi alle faktsik kan gjøre noe. For det tror jeg vi kan... Har bare ikke funnet ut helt hva ennå. Men det kommer nok... Har vel noe med kjærlighet å gjøre. At vi alle kan elske de rundt oss. At vi alle kan elske Gud. At vi alle kan være lys for Han og ære Han uansett hvor vi er og hva vi gjør.

Jeg ba om utfordringer, jeg har fått det. Nå skal jeg vokse på dem. Nå kan jeg kanksje hjelpe noen ikke bare utifra fine ord og tanker men utfra egne erfaringer. Det er jeg glad for! Må bare komme opp på toppen selv først og se at det er mer enn bare ord og tanker.